(BERGEN) Fredag åpnet journalistkonferansen Fortellingens kraft dørene.
Etter at de måtte avlyse fjorårets konferanse på grunn av korona, var det knyttet stor spenning til det som blir den første fysiske journalistkonferansen siden landet stengte ned.
Styreleder og grunnlegger, Bjørn Asle Nord, fortalte at han var glad for at journalister igjen kan samles rundt leirbålet i sin åpningstale.
Der introduserte han Morten Frich, som er forside- og nyhetsredaktør i den danske avisen Politiken.
Frich har lang erfaring fra journalistikken.
Som tidligere leder for gravegruppen til Berlingske Tidende har han jobbet mye med hovedpersoner og miljøer det er vanskelig å komme innpå.
Frich var invitert for å fortelle hvordan man som journalist avslutter en sak sterkt. Han var klar på at det ikke finnes en perfekt slutt til en historie.
– Når man leser en artikkel så leser man essensielt for å finne ut hva som skjer på slutten av historien. Men hva er den perfekte slutt? Den finnes ikke, og jeg vil sterkt fraråde å lete etter den perfekte slutt, sa Frich.
Politikens forside- og nyhetsredaktør advarte også mot å bruke de velkjente klisjeen for avslutte en fortelling.
– Det blir som en film man har sett 1000 ganger. Å skrive ikke-fiksjon er vanskelig og man faller ofte inn i klisjeen fordi den minner om hvordan en slutt skal være. Men det er ikke en bra slutt. Hvis en reporter kommer tilbake med en klisje til avslutning så sender vi reporteren ut igjen. Man skal finne avslutningen som man ikke forventer.
En slutt er derimot god om den holder seg «low key», fortalte Frich videre.
– Jeg liker enkelt språk på slutten. Så menneskelig som mulig med et vanlig hverdagslig språk.
Forside- og nyhetsredaktør i den danske avisen Politiken, Morten Frich, får sin fortjeneste av Bjørn Asle Nord etter vel endt foredrag.Endre Simonsen
En god slutt gir et ekko av temaet
Frich kom selv med det han mener er både gode og dårlige avslutninger.
Et av eksemplene var Tom Hallman Jrs artikkel fra 2000 om gutten Sam Lightner, «The boy behind the mask».
Lightner hadde et deformert ansikt fra han var født, og hadde vanskeligheter med å sosialisere seg med andre barn.
Etter en operasjon av ansiktet, fulgte Hallman Jr Lightner tilbake i klassen, hvor blant annet en av jentene sa at han var blitt kjekk.
Da avsluttet Hallman Jr artikkelen med: «He smiles. Broadly. And a brilliant flash illuminates his face».
– Det er en slutt jeg kunne tenkt meg å lage, fortalte Frich før han kom med et siste tips:
– Hvis historien har en slutt som gir et ekko av temaet, så har man gjort jobben sin.
