Klassekampen-redaktør går ut mot forslag om politisk reklame på tv: – Et tilbakeskritt

(ARENDAL): I den ferske rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen - som ble lansert i forrige uke - blir det anbefalt å fjerne dagens forbud mot politisk reklame.

Forbudet ble innført i 1999 og nekter politiske partier å reklamere på lineær-TV. Samtidig kan de reklamere på radio, sosiale medier og nettsider.

Politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, er kritisk til anbefalingen fra Ytringsfrihetskommisjonen, og skrev i en leder forrige onsdag at det er «klassisk høyreorientert tankeløshet».

– Argumentene for dette er kjent. Det begunstiger dem med mest økonomiske ressurser. Du knytter påvirkning til økonomi. Det er allerede nok av at store partier har fordeler, sier Braanen til Medier24.

Her leveres ytringsfrihets­rapporten: – Mer straff og flere forbud er ikke løsningen

– Et tilbakeskritt

Kommisjonen argumenterer med at forbudet, som ble anbefalt at den forrige Ytringsfrihetskommisjonen, ikke lenger fungerer i den nye medievirkeligheten.

De viser til at det for eksempel er lov med politisk reklame på sosiale medier.

Dette er argumentet kjøper ikke Braanen.

– Det blir en følgefeils-argumentasjon. Hele utviklingen av sosiale medier har skjedd i et delvis lovløst land, i strid med norsk lovgivning, og som import fra amerikansk lovgivning. I ettertid ser man at vi ikke lyktes med å regulere, sier Braanen og fortsetter:

– Det blir som å si at det skjer én feil, derfor må vi gjøre 20 feil til. Jeg mener vi bør snu det på hodet og heller utvide forbudet til å for eksempel gjelde sosiale medier og andre medier.

TV Vest fikk i 2003 sanksjoner fra statens daværende medieforvaltning for å vise en reklame fra pensjonistpartiet.

Saken ble anket helt til den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Der ble det konkluderte med at det var brudd på ytringsfriheten å forby mindre partier å komme til orde i den politiske debatten gjennom betalt reklame på tv.

– Vil ikke en slik utvidelse innskrenke ytringsfriheten for alle politiske partier, inkludert de små?

– Nei, overhodet ikke. Det kommer an på hvordan du organiserer det. Man kan ha et system på NRK og TV 2 hvor alle partiene får lov å presentere seg selv. Men å kjøpe tv-reklame har ingenting med ytringsfriheten å gjøre for meg. Man underminerer ytringsfriheten ved å la pengene bestemme, svarer Braanen.

– Forbudet har blitt kalt gammeldags og latterlig. Har det egentlig en funksjon slik ting er i dag?

– Man må finne ut hva som er fornuftig for et levende demokrati. Jeg kan ikke forstå at politisk tv-reklame er et fremskritt for demokratiet. Det er sannsynligvis et tilbakeskritt og et skritt i gal retning når det gjelder den offentlige samtalen knyttet til politikk.

Dette mener presse­toppene om den nye ytringsfrihets­rapporten

Mener det er overmodent å legge ned forbudet

Stabssjef i Dagbladet, Lars Helle, har tidligere argumentert for å fjerne forbudet for politisk reklame.

Han er på ingen måte enig med Braanen om at en opphevelse vil styrke de største partiene.

– Man må huske at reklame også er en form for ytring som skal ha et ytringsfrihetsvern. Det å stoppe reklame på fjernsyn, som er lov andre steder, fremstår som helt absurd i et ytringsfrihetsperspektiv, sier Helle til Medier24.

Helle peker også på den teknologiske utviklingen har kommet så langt, at det vil være merkelig å kunne lage tv-reklame på nye medieplattformer, men på tradisjonell lineær-tv.

– Det er overmodent av mange grunner for å legge ned forbudet, sier han.

– Man påpeker også at budskap i politisk reklame blir for enkelt fremstilt for seerne. Er det da riktig å slippe til enda mer reklame?

– Det er absurd at man skal være en slags kvalitetsdommer over reklame, og at man skal ikke få ytre det fordi det er for enkelt, sier Helle.

– Journalistikken kan også være forenkling. Det kan ikke være slik at reklame blir forbudt fordi den ikke får frem hele bildet. Det kan man si om all reklame, både avis og andre annonser, sier han.

– Men skiller ikke politisk reklame seg fra annen reklame når det gjelder konsekvensene av påvirkningen?

– Jo, men det blir opp til redaktørene i hvert enkelt medium til vurdere det. Som sjefredaktør har jeg stilt strengere krav til partiene når de skal ha reklame og annonsørinnhold.

Subjekt-redaktør om ytringsfrihets-rapporten: – Mektig imponert