- HALLVARD MOE og JAN FREDRIK HOVDEN, Universitetet i Bergen
Sammen med kollegaene Lennart Rosenlund og Balder Holm står vi bak ett av flere forskningsoppdrag til Medietilsynets NRK-rapport.
I våre analyser tar vi brukernes perspektiv. I tråd med Mediemangfoldsutvalget anser vi bruksmangfold som helt sentralt: det er når et mangfoldig innhold tas i bruk at det konkret bidrar til borgernes informasjonsfrihet.
Analysene våre viser at NRK gjennom sitt samlede tilbud ivaretar en rolle som fellesarena for ulike grupper mennesker, og også inngår i det hverdagslige medierepertoaret for ellers svært ulike deler av befolkningen.
Utover det identifiserer vi enkeltgrupper som ikke har NRK som en sentral del av sitt medierepertoar, og som i mindre grad orienterer seg mot nyhetsmedier. Det innebærer en utfordring for NRKs bidrag til bruksmangfoldet – en utfordring som NRK ser ut til å dele med norske redaksjonelle medier for øvrig.
Vi gjennomfører også en analyse som konkret skulle hjelpe tilsynet å svare på ett punkt i oppdraget, nemlig «hvordan NRKs innhold, særlig digitalt, påvirker tilbudet til aktører som lever av egne inntekter, og om tilbudet til publikum derigjennom svekkes».
Dette er et omfattende og krevende punkt å besvare. Det kan jo forstås som et spørsmål om NRKs journalistikk har en positiv eller negativ innvirkning på journalistikken hos andre nyhetstilbydere, eller det kan handle om journalisters vilkår:
Spiller NRK en positiv rolle som talentutvikler for bransjen? Er de negativt lønnsdrivende? Bidrar de til større kamp om kildene?
«Aktører som lever av egne inntekter» omfatter heller ikke bare norske nyhetsmedier. Netflix’ reaksjon på NRKs samtidige publisering av alle episodene av Lilyhammer sesong 3 illustrerte hvordan til og med USA-baserte strømmeselskap kan påvirkes av den norske allmennkringkasteren.
Opplevelsen av konkurranse er også viktig, ikke minst fordi det danner grunnlag for strategiske valg. Her tilbyr slik vår studie bare en liten bit til puslespillet.
Vår inngang er å se på i hvilken grad bruk av NRKs nyhetstilbud på nett henger sammen med lav vilje til direkte betaling for digitalt nyhetsinnhold. Dataene våre stammer fra Reuters Institute Digital News Report, der innbyggere i 36 land, Norge inkludert, i 2017 be spurt om bruk av nyheter, spesielt i digitale medier.
I Norge oppgir 26 prosent av respondentene å ha betalt for digitalt nyhetsinnhold det siste året. Dette er noe høyere enn i de øvrige nordiske landene - i Danmark var andelen 15 prosent, i Sverige 20 prosent og i Finland 14 prosent.
Dette er langt høyere enn de aller fleste andre land i verden. For de som ikke betaler, er gratis tilgang til nyheter oppgitt av over halvparten som en viktig grunn. Spiller NRK sitt nyhetstilbud på nett en rolle her?
Våre analyser viser at det å bruke NRKs nettsider - kontrollert for vanlige faktorer - ikke har noen sammenheng med om folk har betalt for nyheter på nett.
Faktorer som derimot framstår som viktige er folks utdanningsnivå, hvor ofte de leser nyheter, alder (eldre er mindre trolige å ha betalt), om de får nyheter fra sosiale medier og om de bruker nettbrett til nyheter.
Dette siste kan trolig forstås som at brukere med nyhetsvaner preget av nye teknologiske løsninger også er mer fortrolige med betaling for tjenester på nett. De to klart viktigeste faktorene handler derimot om andre ting. De som oppgir å betale for papiraviser har to og en halv ganger større sjanse for å betale for nyhetstjenester på nett.
Det kan ha sammenheng med at flere aviser tilbyr pakkeløsninger som kombinerer abonnement på papir- og nettutgaven. Noe av det samme er trolig forklaringen på at de som regelmessig leser regions- og lokalaviser dobbelt så ofte som andre oppgir å ha betalt for nyheter på nett.
Reuters-undersøkelsen spør også de som ikke har betalt for nettnyheter om de har planer om å gjøre det i fremtiden. Om slike antagelser om fremtiden inneholder mye usikkerhet, viser analysene noe av det samme.
De med høy nyhetsinteresse, de yngre, de som bruker nettbrett eller smarttelefon til å lese nyheter, og de som allerede leser jevnlig lokal- og regionalaviser eller har betalt for papiravis den siste uken oppgir alle oftere planer om å betale enn andre. Også høy tillit til nyheter - som kan leses som en interesse for kvalitetssikrete nyheter – spiller positivt inn.
Oppsummert kan vi si at forklaringene på hvem som betaler for nyheter på nettet handler om generelle nyhetsvaner og om egenskaper som ligger «utenfor» nettet.
Vi har ikke grunnlag for å hevde at bruk av NRKs nyhetstjenester på nett negativt påvirker folks betalingsvilje for digitale nyheter - verken i deres fortid eller tenkte framtid.
Dette er ellers i tråd med en internasjonal studie fra 2015 der forskere fra Oxford sammenlignet Frankrike, Tyskland, Japan, Spania, Storbritannia og USA og ikke fant støtte for en hypotese om at de som bruker allmennkringkasternes nyhetsinnhold på nett i mindre grad betaler for, eller uttrykker vilje til å betale for, nyheter på nett. Gjennom Reuters-undersøkelsen kan vi nå studere utviklingen over tid, og i løpet av våren kommer en ny rapport med 2018-tall.
Betalingsvilje kan måles på flere måter. Nyheter er bare én type innhold, og nettet kun én medieplattform.
I diskusjonen om NRKs rolle i det norske medielandskapet er det nødvendig å se ulike tilnærminger og studier i sammenheng, og også forstå hvordan konkurransen oppleves for aktørene i bransjen.
Vårt bidrag viser at både i negativ og positiv forstand er det andre forhold enn bruk av NRKs nettnyheter som forklarer betalingsvilje for nyheter på nett.
