Mediekritiker og fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ), Trygve Aas Olsen, sportsredaktør i TV 2, Vegard Jansen Hagen, og tidligere VG-redaktør og mediekritiker Bernt Olufsen.Foto: Ingvild Fylling/Eivind Senneset/Vider Ruud/NTB
Derfor identifiserer norsk presse den voldtektssiktede Premier League-stjernen: – Skaden har skjedd
En Premier League-spiller er under etterforskning og ikke dømt for noen forhold. Likevel identifiserer de norske mediene ham.
I forrige uke ble en profilert Premier League-spiller arrestert av britisk politi, siktet for drapstrusler og voldtekt.
Bakgrunnen er voldtektsanklager fra en kvinne i 20-årene.
Britisk presse var rask med å identifisere spilleren. Det samme gjorde også norsk presse.
I henhold til Vær Varsom-plakaten (VVP) skal mediene være varsom med omtale og identifisering av personer i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.
Det gjelder særlig på et tidig stadium av etterforskningen.
Mediekritiker og fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ), Trygve Aas Olsen, svarer dette på spørsmål om det er innenfor av mediene å identifisere spilleren.
– Siden han er identifisert i Storbritannia, hvor det finnes en helt annen presseetikk, så er belastningen av identifisering allerede blitt påført. Presseetikken er til for å regulere hvor stor belastning enkelt personer blir utsatt for i mediene. Belastningen øker ikke om han også blir identifisert i Norge. Skaden har skjedd, er beskjeden fra Olsen.
Til forskjell fra norsk presse, er britisk presse tradisjonelt langt mer liberale med identifisering av personer i straffesaker.
Olsen forklarer at det er to forskjellige tradisjoner som møter hverandre.
– I britisk presse har man en tradisjon med å identifisere kjendiser mye raskere enn man gjør i Norge. Det er nok ut ifra en oppfatning om at dette er mennesker som har søkt offentlighet, og da må de tåle offentlighet, sier Olsen.
Tidligere VG-redaktør og mediekritiker Bernt Olufsen er klar på at presseetikken er blitt universell i en digital verden.
– Den er ikke noe som er forbeholdt vurderinger som skjer i eget land lenger. Man må alltid ta hensyn til at det man produserer kan bli sett og lest i andre land. Det betyr at presseetikken gjelder på samme måte, sier Olufsen til Medier24.
Han mener likevel det ikke er kritikkverdig av norsk presse å identifisere den britiske fotballspilleren.
– En anonymisering av spilleren i norske medier ville vært sett ut som anstaltmakeri. Man kan ikke fjerne seg fra den kjensgjerningen. Vedkommendes identitet er kringkastet i alle britiske medier. Det ville bare sett rart ut.
Trolig ikke identifisert om det skjedde i Norge
TV 2 identifiserte spilleren sammen med resten av norsk presse. De har også rettighetene til Premier League og en bred dekning av engelsk fotball.
Sportsredaktør Vegard Jansen Hagen forklarer at spilleren er en superkjendis og et forbilde for millioner av mennesker verden over.
– Her er han involvert i en alvorlig sak – med alvorlige beskyldninger som øker i omfang. Likevel er det ingen helt enkelt vurdering, til tross for at han er bredt identifisert i internasjonale medier, sier Hagen til Medier24.
Han peker også på at en video av det som angivelig viser volden spres på nettet.
– Ville dere gjort det så tidlig om dette skjedde i Norge?
– Trolig ikke. Nærhet er et selvstendig poeng og i Norge ville en rekke faktorer spilt en enda sterkere rolle, som hensynet til fornærmede, familie og pårørende. Hadde vedkommende hatt sterk tilknytning til Norge, og bodd og arbeidet her, hadde vi trolig avventet identifisering på dette tidspunktet, svarer Hagen.
– I VVP står det ganske tydelig at man skal være varsom i omtale av mennesker i kriminalsaker. Gjelder ikke VVP når noe skjer i utlandet?
– Det gjør den, men i totalvurderingen er det noen faktorer, og i dette tilfellet da spesielt nærhet, som vil bli vektet ulikt om det skjer i Norge eller utenlands, svarer Hagen og fortsetter:
– I tillegg til spillerens spesielle rolle i offentligheten og videoen som allerede var publisert. Derfor landet vi på at det her var riktig med tidlig identifisering, og samtidig være tydelig på de nødvendige forbehold.