(TØNSBERG): Har klimakrisen fått den oppmerksomheten den fortjener? Det var utgangspunktet for paneldabatten på SKUPs andre dag.
Før paneldebatten presenterte Vårt Land-journalisten Elisabeth Bergskaug sin masteroppgaven hvor hun har kartlagt norske avisers dekning av klima under valgkampen i fjor.
Her kommer det blant annet frem at Bergens Tidende skrev 92 artikler, mens VG skrev 79.
Sjefredaktør i BT, Frøy Gudbrandsen, mener BT har prioritert klimadekningen.
På spørsmål om hun mener andre redaktørers prioriter klima, var hun klar i sin tale.
– Nei, vi har en tyngre satsing, og VG er dobbelt som mange. Herregud, vi er langt færre. Vi får til en kjempegod lesning på klimastoff, da burde de beste formidlere i Oslo også klare det. Det handler om vilje, sier Gudbrandsen.
– Ikke bra nok
Også VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken, var også invitert til panelsamtalen.
Hun erkjenner at de ikke har prioritert klima over andre kriser som koronapandemien og Ukraina-krigen.
– Realiteten er at vi har prioritert andre saker tyngre. Vi må erkjenne at det ikke er bra nok. Når man ikke prioritert tungt nok, så få man ikke sakene, sier Bakke Håndlykken.
VGs nyhetsredaktør fikk også spørsmål fra salen om hvordan hun vil beskrive VGs dekning av klima de siste årene, sammenlignet med dekningen av pandemien.
– Ikke den standeren vi ønsker å gå for. Det er tydelig at vi må bli bedre. Men vi har dyktige folk som jobber med klima i VG, og det går på den totale prioriteringen. Med det er forståelig at har blitt sånn. VG er en tabloid avis, og vi må prioritere hardt, svarer Bakke Håndlykken.
Men hun er klar på at VG ikke kan unngå å prioritere klima i lengden.
– Vi skal sette fotavtrykk fremover. Det er stort engasjement i VG, og jeg positiv når jeg ser fremover.
Lesertallene er avgjørende
Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen var også blant deltakerne i panelet.
Schibsted-avisen hadde ifølge Vårt Land-journalistens kartlegging publisert 118 artikler om klima under valgkampen.
Strøm-Gundersen påpeker at selv om engasjementet er stort for klimaendringene, er det vel så viktig at artiklene treffer leserne.
Hun fikk spørsmål fra konferansier, Mona Myklebust, om hvordan man skal treffe leserne enda bedre.
– Vi må snakke mer med leserne. Det er ikke alle som vet ting vi tror vet, som Paris-avtalen. Det er viktig å formidle ting på en enkel måte, sier Strøm-Gundersen.
– Lesertallene er avgjørende. Om sakene ikke blir lest, så har vi ingen insentiver til å skrive videre, legger hun til.