- Brukerbetaling gir meg tro på framtida, sier Øyulf. Etter ett år i jobben og mange tunge tak, er BT-sjefen fortsatt optimist
#INTERVJUET: Forrige uke var det 365 dager siden han overtok som sjefredaktør i Bergens Tidende. Det har vært tunge tak, men Øyulf Hjertenes ser lyset i tunnelen.
- Bergens Tidende har i dag 17.500 rene, digitale abonnenter. Det er bortimot tre ganger flere enn på samme tid i fjor, sier Øyulf Hjertenes til Medier24.
- Dette er svart gledelige tall for alle som jobber i BT. Og best av alt, det er den gode og viktige journalistikken som fører til at vi rekrutterer flere abonnenter.
Hjertenes og kollegene går hver dag på jobb med den samme utfordringen i blikket:
Hvordan finansiere journalistikken i en stadig mer digital verden - med stadig flere og tøffere konkurrenter om inntektene?
Og i en tid med stadige kutt, tøffe tak og nok av problemer å finne for den som leter, er Hjertenes opptatt av at noe faktisk går bra.
- Det er fare for at vi blir for opphengt i ting som går galt. Mediebransjen må også sørge for at vi kan glede oss over ting som går godt. Historien i offentligheten om at alt går «til pises», er jo ikke helt riktig, mener han.
Vokser seks prosent totalt
- For journalistikken går det bra med. Leserne har ikke forlatt oss. Og selv om det fortsatt er langt igjen, har vi tatt store steg i riktig retning det siste året. Ja: Utviklingen vi ser på brukerbetaling nå, gir grunn til å tro at vi skal «klare dette».
Den solide økningen i digitale abonnement gjør at Bergens Tidende nå også vokser på totalt antall abonnenter:
- De siste 12 månedene er veksten på over 6 prosent, drevet frem av kraftig vekst i digitalabonnement. Leserne vil definitivt betale, også i en digital verden, så lenge vi leverer godt og relevant innhold.
- Dette er noe vi feirer i Bergens Tidende. Det gir meg troen på at det finnes en god og spennende fremtid for norske regionaviser også i en digital verden.
Øyulf Hjertenes
37 år, fra Florø
Sjefredaktør i Bergens Tidende
Tok over 15. september 2015, etter Gard Steiro
Har jobbet i BT siden 2003, som journalist, redaksjonssjef, utgavesjef, nyhetsleder og utviklingsredaktør.
Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har tidligere jobbet i Dagbladet, Bergensavisen og Firdaposten.
Brå start på redaktørgjerningen
Som leserne kan vite, ble deler av dette intervjuet gjort før sommeren i Bergen. Så ble det liggende ubearbeidet slik et tidløst featurepreget intervju noen ganger blir.
Og noen ganger litt for lenge, når man alltid har for mye å gjøre i hverdagen.
Men forrige uke kom en knagg å henge dette på igjen, notatene er oppdatert og tallene ferske.
For en uke siden var det ett år siden Øyulf Hjertenes (nå 36) ble ansatt som sjefredaktør i Bergens Tidende - 15. septemeber 2015.
Det året har gått fort, for mannen som egentlig liker at det skal gå litt sakte, slik han beskrev seg selv til Medier24 i fjor høst. Det går gjerne i sakte fjellturer, middager som skal koke lenge og bøker som er tunge.
Men det ble ingenting «sakte» over starten på redaktørgjerningen. Øyulf hadde knapt sittet en måneds tid, før medieøkonomien tvang fram nye tiltak.
Og i en tid der flere hundre ganger så mange har fått avskjed i oljebransjen, ble disse 10 journalistene til en hastemelding fra NTB.
Til sjefredaktørens lettere oppgitthet den gang.
I sum ble det et tøft første halvår for de BT-ansatte i Krinkelkroken.
«Noe lengre enn et toårsperspektiv tror jeg ikke vi skal ha»
- Var du forberedt på at dette ville komme?
- Jeg satt jo allerede i ledergruppa og visste hvordan situasjonen var. Det kom ikke som noen stor overraskelse at vi måtte gjennom en slik runde. Omfang og timing var mer uklart, men det som skjedde gjennom sommeren og høsten gjorde det tydelig at dette måtte skje før heller enn senere.
- Og i stedet for å holde på med flere runder, valgte vi å kjøre en relativt stor nedbemanning.
- Betyr det at det ikke blir flere kutt i BT framover?
- Det blir nok noen små grep hele veien, men det er ting vi håndterer løpende. Nå er tanken min at vi skal ha ro i Bergens Tidende i 2016 og 2017. Neste år flytter vi inn i Media City, som også blir et stort løft.
- Men noe lengre enn et toårsperspektiv, tror jeg ikke vi skal ha, sier Hjertenes.
- Ble denne prosessen tøffere enn du hadde trodd?
- En så stor nedbemanning, hvor vi samtidig skal sette en ny organisasjon, tar litt tid. Men det tidsspennet var nok litt lengre enn det som var godt for organisasjonen, erkjenner han.
Snart ett år etter at nedbemanningen først ble varslet, er den heller ikke helt i mål.
Noen av de ti som fikk styrte sluttpakker, aksepterte ikke tilbudet.
I august kom det til forlik med én.
Og senere i høst blir det trolig rettssak for den siste saken.
- Hadde det ikke vært enklere å si at man løser de siste stillingene over tid, enn å se slike saker gå til konflikt og kanskje oppgjør i retten?
- Det kunne vært fristende, men da skyver vi det bare foran oss. Denne organisasjonen trenger ro, og det får vi ikke hvis vi utsetter å bli ferdig med slike runder.
Har mistet 400 millioner kroner på 7 år
Og når man snakker om de store kuttene, så er det et poeng som iblant blir borte i disse debattene:
Det en grunn til at mediene må kutte.
I 2008 var omsetningen i Bergens Tidende på 980 millioner kroner. I 2015 var den på 590 millinoer.
- Det er lette å glemme realitetene: Inntektene våre er 40 prosent lavere enn de var i 2008. Det stiller helt andre krav til prioriteringer og hvordan vi jobber, sier Øyulf Hjertenes.
- 400 millioner kroner er blitt borte. Hadde vi ikke gjort endringer og kuttet kostnader, så ville ikke Bergens Tidende vært her i dag.
Og det er annonseinntektene som har falt bort. I takt med fallet, har mediehusene blitt mer og mer avhengig av opplagsinntekter.
Først fordi abonnementsinntektene «falt mindre» enn annonser. De siste årene har imidlertid leserinntektene møtt bunnen, og øker igjen.
Men det blir en fattig trøst når millionene renner ut i andre enden.
- Har norske medier gitt opp annonseinntektene?
- Vi har nok aldri gitt opp - det er jo ikke lenge siden vi trodde digitale annonseinntekter skulle bære en digital medieøkonomi. Men - og nå er ikke dette mitt spesialfelt - vi må nok bare innrømme at vi ikke har vært gode nok, sier Hjertenes.
Utdannet siviløkonom, ansatt som sjefredaktør, og nå også administrerende direktør. Publisher, som det heter i bransjen.
Men det kommersielle ansvaret ligger i en felles Schibsted Norge-enhet, der regionavisene samler styrkene for å lykkes så godt det lar seg gjøre i kampen om annonsekronene.
- Nå jobber vi blant annet med nye produkter og målgruppestyrte annonseprodukter. Vi håper og tror at det skal gi en bedre utvikling enn vi har sett det siste året på digitale annonseinntekter, sier Hjertenes.
Hvor mye mindre kan BT-redaksjonen bli?
Men det er som kjent vanskelig å spå - især om framtida.
Og ingen vet hvordan annonseinntektene utvikler seg i 2017.
Det norske medieledere mente var et pessimistisk 2016-budsjett, viste det seg likevel å være alt for optimistisk.
Om det ikke blir noen store kuttrunder neste år, så er det få som tror at det blir flere ansatte i årene som kommer.
- Ja - hvor mange færre kan dere bli i Bergens Tidende?
- Alt tyder på at vi blir færre om fem år enn vi er i dag. Men det er vanskelig å vite hvordan vi lykkes i markedet i årene som kommer.
- Og jeg bruker ikke for mye tid på å spekulere i hvor mange vi er om noen år. Spørsmålet er egentlig ikke så interessant. Ja, det var fint å være 200 ansatte i redaksjonen, men vi må alltid prioritere utfra de ressursene vi har.
Nær 100 ansatte i redaksjonen, vil det si i dag.
Har klare redaksjonelle ambisjoner
Det er fortsatt en betydelig ressurs, mener Øyulf Hjertenes.
Men som forgjengerne Trine Eilertsen og Gard Steiro ble kjent for, må også Øyulf prioritere hardere - velge bort noe - for å levere kvalitetsjournalistikk, avsløringer og sette dagsorden.
- Det gjør vi fortsatt, og vi leverer lokale saker som setter dagsorden både rundt torgallmenningen og nasjonalt. Om det er Monika-saken, Trude Drevland eller Asylbarna - denne typen journalistikk skal vi fortsatt produsere, sier Hjertenes.
Han er også tydelig på at BT ikke skal bli en innadvendt bydelsavis for Bryggen og Torget:
- Vi er en regionavis som ser ut i verden. Vi har en stolt tradisjon som en motstemme i norsk offentlighet, med et litt annet perspektiv i journalistikk enn hovedstadsmediene.
- Og en vestlandsavis?
- Ja, absolutt. En regionavis for Hordaland og Sogn og Fjordane. Selv om de fleste leserne våre nå bor i en times radius fra sentrum, så er en sak som er viktig for Nordhordland også viktig for Bergen, mener Øyulf - selv fra Florø.
Men kuttene har rammet regionavisen. Lokalkontorer er lagt ned på rekke og rad. Det får selvsagt konsekvenser, erkjenner sjefredaktøren:
- Vi kan ikke være like tett på hvert enkelt kommunestyremøte som før. Men vi kan løfte de store sakene, om gruveavfall, monstermaster, kommunesammenslåing og regionreform.
- En lokalavis skal være et speil av samfunnet, og det kan vi i mindre grad enn før. Vi kan ikke være til stede på alle de samme arenaene vi har vært tidligere. Det blir et smalere tilbud, og det er utfordringen vår framover. Vi har også nedprioritert noe på levende bilder - det vil si: Vi prøver ikke lenger å være en TV-kanal, for det får vi ikke igjen for fra lesere og annonsører.
- Og særlig på kulturjournalistikken har dere fått kritikk og debatt?
- Det blir færre folk i alle avdelinger - også kultur. Men vi jobber med hvordan vi kan løfte kulturjournalistiken, nå enda bedre ut digitalt. Det handler om å redefinere kulturdekningen, følge «bergensscenen», gjøre nye grep som nyhetsbrev, podkast, arrangementer og sceneintervjuer, sier Hjertenes.
Legger ikke veldig lange planer
Det skjer og har skjedd mye dette året.
Nye redaksjonelle systemer er på vei - der journalistene skal jobbe langt enklere, raskere og digitalt først, med Schibsted Publishing Platform. Algoritmene kan komme til å ta over deler av deskingen.
Nytt helgemagasin er lansert, og det samme er det digitale produktet BT junior for de yngste leserne.
Alt dette mens annonseinntektene faller, brukerinntektene øker, og Øyulf Hjertenes jakter på «bærekraft» i journalistikken, for landets kanskje viktigste regionavis.
Nå har han hatt redaktørstolen ett års tid, i en by som stiller krav og utfordrer redaktørene sine.
Trine Eilertsen var sjef i fire år, før hun dro til Oslo, NRK og så Aftenposten.
Gard Steiro ledet BT i tre år, før han dro over fjellet for å bli nyhetsredaktør i VG.
- Har det vært for hyppige lederbytter i BT?
- Å gjøre utskiftinger på toppen kan vitalisere en organisasjon. Samtidig har det vært høy turnover her. Om det har vært for hyppig, er vanskelig å svare på.
- Hvor lenge sitter du selv - og sikter du også mot hovedstaden?
- Jeg legger ingen langtidsplaner, det kan du ikke i denne bransjen. Men jeg har ingen andre planer enn å jobbe for et bærekraftig Bergens Tidende, sier Øyulf Hjertenes, og legger til:
- Jeg har vært her siden 2003, og er en vestlending som brenner for journalistikken og det samfunnsprosjektet som BT er. Det er jobben min, og lenger enn det har jeg ikke tenkt.
