De norske journalistene har ankommet vinter-OL. Slik lever de i Beijing

Vinter-OL i Beijing er i full gang, og den norske delegasjonen av pressefolk er omsider innlosjert på hotellene sine.

I løpet av lekene vil pressen bli godt kjent med disse hotellene. Når de ikke er på arenaene for å dekke de forskjellige øvelsene, er det nemlig stort sett bare her de får lov til å være.

Det fikk VG-journalist Joachim Baardsen ettertrykkelig erfare, da han forsøkte å ta seg en joggetur, første dag etter ankomst i Kina. Han kom ikke lenger enn 100 meter, før han ble stoppet av kinesisk politi.

– Det var litt ubehagelig, og på dag én skjønte jeg at vi faktisk var inngjerdet her. Jeg lever helt fint med det, men det en spesiell følelse, og man er litt innestengt. sier Baardsen til Medier24.

Journalistene fraktes i buss til og fra arenaene og pressekonferansene. Baardsen har ikke sett noen lokale innbyggere i løpet av den uken han har vært i Kina.

– Alle restauranter, kafeer og lekeplasser er tomme. Jeg har ikke sett tegn til lokalbefolkningen, og vet ikke hvor de er, sier Baardsen som også har skrevet sak om «spøkelsesbyen».

– Vi kriger på

Baardsen forteller at de strenge smitteverntiltakene har preget journalistenes situasjon i Kina helt fra ankomst av.

På rullebanen ble de møtt av bakkemannskaper i fullt smittevernutstyr, der de umiddelbart ble testet og fraktet til hotellet. Der var også smittevern i fokus.

– Det er første gang jeg er blitt møtt av et hotellpersonale i fullt smittevernutstyr ved innsjekk. Det var veldig spesielt å oppleve det, sier Baardsen.

TV-veteranen skal dekke OL for 15. gang. Denne gangen er alt annerledes

Han mener også at han er blitt vant med at vaskepersonellet, kokkene og servitørene på hotellet går med heldekkende smittevernutstyr.

– Det er på en måte normalen nå, sier Baardsen.

Selv om arbeidsforholdene er krevende grunnet smittevernsituasjonen, understreker Baardsen at VGs utsendte klarer seg godt i Kina.

– Vi kriger på. Det er ikke noe problem, sier han.

– Hvordan påvirkes OL-dekningen av at publikum ikke kan være til stede?

– Forskjellen fra dette OL, og også OL i Tokyo, sett opp mot ski-VM i Seefeld, er enorm. Det var en folkefest uten like. Da måtte man gå gjennom folkehavet på vei til jobb, sier Baardsen, som håper dette OL blir det siste med smittevernregler.

– Føler ikke at man skal være her

Også Eurosport-reporter Sondre Skandsen er på plass i Beijing.

Han forteller om et OL som er veldig annerledes enn hva store, internasjonale mesterskap pleier å være.

– Det er sterilt, og man føler ikke at man skal være her. Det er som om det er et unntak at man er her, og det er det jo også, sier Skandsen til Medier24.

Å tilbringe dagene på et hotellrom kan også bli langdrygt, forteller han.

– Det gjelder å finne de små øyeblikkene der man kan være sammen. Det blir fort mye dødtid her, sier han.

En annen spesiell faktor ved årets OL, er kulden.

– I morges var det 26 minusgrader her, og den opplevde temperaturen var -36. Det er ikke akkurat en varm fønvind, sier han.

Samtidig er Skandsen klar på at han føler seg privilegert som får oppleve årets OL.

– Jo færre som får oppleve dette, jo mer heldig føler jeg meg. De fleste får ikke bevitne dette, for det er ikke tilskuere her. I så måte er dette unikt, sier han til slutt.