BBCs teknologitopp advarer Norge: – Nå er vi i midten av et absolutt kaos

(ARENDAL): Laura Ellis er «head of technology forecasting» i BBC, og har ansvaret for hvordan allmennkringkasteren skal møte teknologiske utfordringer fremover.

Hun skryter av hvordan norske medier jobber og samarbeider for å bekjempe falsk informasjon. Men hun har også en advarsel.

– Jeg tror ikke det er noe dere er immune mot. Vi risikerer alle å oppleve svekket tillit og at vi mister kontrollen over innholdet vårt når det når sosiale medier.

Det er fem år siden hun startet i jobben, og nå som kunstig intelligens tar større plass i samfunnet ser hun på desinformasjon med et nytt blikk.

– Da føltes det som en kommende trussel, mens nå er vi i midten av et absolutt kaos, sier hun.

Falske rykter førte til opptøyer

– Generativ KI er nå en del av vår store palett av teknologi, og det er sannsynlig at det vil oversvømme nyhetsmediene med både mer innhold, men også desinformasjon og potensielt farlig desinformasjon, sier hun.

Hun trekker fram et nylig eksempel, der falske nyheter og spekulasjoner førte til opptøyer i Southport i England. 

Verken i England eller i Norden tror hun vi er klare for å møte det som kommer.

– Jeg tror ingen er så foran som de trenger å være, når det gjelder å faktisk ha de verktøyene klare. Vi er alle på en reise.

Derfor jobber hun nå med noe som kalles C2PA – Coalition for Content Provenance and Authenticity. 

Det er en standard på hvordan både publisister og lesere kan spore og se originalverket i forskjellige type medier.

– Det finnes teknologier som gjør at du kan legge signaler i innholdet, slik at man kan se hvordan originalinnholdet er. 

Hun sier det ikke handler om å diktere hvem du kan stole på eller ikke, men å hjelpe folk å gjenkjenne hva som er originalt og hvor det kommer fra. 

BBC blir misbrukt

I BBC har de en stor utfordring med at innholdet deres kopieres, brukes på andre måter og blir tillagt falske narrativ.

– Du ser BBC-grafikken og vår reporters fjes eller stemme. Det er lett å lage nå, og det gjør det vanskelig for folk å se hva slags innhold som er ekte og ikke.

Hun sier det er et større problem at de må hjelpe folk å forstå at falske nyheter er skadelig og kan få store konsekvenser.

– Vi trenger tilgang til informasjon vi kan stole på, for det begynner å forsvinne. Og vi trenger å finne måter å sørge for at vi ankrer den informasjonen – uansett hvem du velger å gå til for å få den. I mediene må vi vise folk hvor informasjonen er, forsikre dem om at den har integritet, og at det er fra dem de påstår at det er.

Tre ting å se på

Hun mener det er tre hovedretninger vi kan jobbe med når vi skal bekjempe feilinformasjon. Den første er C2PA og å kunne vite originalkilden til innholdet.

Den andre er: Fordeler og ulemper med algoritmer

Nytt verktøy skal hjelpe mediebransjen å gjenkjenne falsk informasjon

Hun trekker fram at KI gir oss muligheter til å personalisere for eksempel en nyhetsfeed, og gi folk tilgang til informasjon de kanskje ikke fikk før.

– Men det kan også brukes til å forsterke desinformasjon og dytte narrativ på folk som algoritmen tror de er interessert i.

Den tredje: Den offentlige diskursen

Hun mener vi må få folk til å forstå hvor skadelig falsk informasjon er, og at vi også må se på hvordan vi oppfører oss mot hverandre på internett.

– Denne er vanskelig å løse, men en av måtene kan være å modellere gode samtaler der vi får folk til å prate med hverandre personlig istedenfor over et tastatur.