Tik-Tok får større oppmerksomhet enn Dagsrevyen blant unge nordmenn
Tik-Tok får større oppmerksomhet enn Dagsrevyen blant unge nordmenn

MENINGER:

Bør unges endrede medievaner påvirke norsk mediepolitikk?

«Det må i mye større grad lages ordninger som finansierer redaktørstyrt kvalitetsinnhold rettet mot unge. Dette må gjøres på målgruppen sine premisser, og innholdet må distribueres igjennom de kanalene de faktisk bruker.», skriver Nils Ketil Andresen.

Publisert

Politikernes engasjement for unges medievaner er som regel knyttet til hvordan sosiale medier påvirker negativt gjennom for eksempel kroppsfiksert reklame, falske nyheter, mobbing og diskriminering. Myndighetene møter denne typen utfordringer med reguleringer. Det er vel og bra og det må til, men faktum er at hva som kan reguleres er begrenset.

Hvis målet er at de som vokser opp i dag skal få et forhold til norsk språk, norsk innhold og verdier som levende demokrati og ytringsfrihet, kreves langt mer offensive grep i mediepolitikken. Innsatsen må settes inn på de plattformene og de kanalene de unge målgruppene faktisk bruker.

Fra norsk til internasjonalt innhold

Det som har skjedd de siste 10 årene er at unge mellom 15 og 25 år har redusert TV-seingen fra 1 time og 58 minutter per dag til knappe 25 minutter om dagen, ifølge tall fra Kantar. Ser vi på 2021 tallene, utgjør norske strømmetjenester 20 minutter om dagen i denne målgruppen, mens utenlandske strømmetjenester utgjør hele 60 minutter eller nesten 60 % av total seing. Søylene i figur 1 viser hvor dramatisk skiftet er.

I rene ord betyr dette at norske TV kanaler er marginalisert, og at unges eksponering for norsk innhold er vesentlig redusert.

Sosiale medier slår norske tjenester

I tillegg til minuttene som målgruppen bruker på lineær TV og strømmetjenester, er kontrasten sterk mellom unge og voksne når det gjelder mediebruken. Figur 2 viser dette med all tydelighet. Topp fem medier for unge er de internasjonale plattformene, Snapchat, Instagram, YouTube, Facebook og TikTok – ingen norske.

Tradisjonelle medier har tapt

Hvis vi videre ser på hvor de unge oppdaterer seg på nyheter, er det tydelig at tradisjonelle medier har mistet de unge. Sosiale medier og nettaviser dominerer hos de unge. TV, Radio og papiravisen er igjen blitt marginalisert, slik figur 3 tydelig viser.

Et varsku om mediepolitikken

Den nye forskningsrapporten «Digitalisering og medienes samfunnsrolle» fra Institutt for samfunnsforskning peker på en rekke utfordringer ved utviklingen.

De skriver blant annet «Uten en målrettet mediepolitikk kan resultatet bli at en betydelig del av den unge befolkningen konsumerer lite norsk nyhets- og kulturinnhold, påvirkes av ikke-redaksjonelle globale selvpublisister og vet mer om influensere i London og LA enn sentrale aktører og utviklingstrekk i det norske samfunnet».

«Holde befolkningen bredt orientert»

Vi vet at mediene er en viktig premissgiver for å formidle holdninger, kultur og verdier knyttet til blant annet ytringsfrihet og demokrati. Det er også begrunnelsen for at vi bruker store ressurser på NRK, produksjonsstøtte til avisene og almenkringkastingsavtale med TV 2. Hvert år går 6,3 milliarder kroner til NRK, 370 millioner til avisene og inntil 135 millioner til TV 2.

I begrunnelsen for produksjonsstøtten står det at den skal «legge til rette for den brede samfunnsdebatten, og holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål».

Et mangfoldig medielandskap har vært selve kjernen av norsk mediepolitikk. Det vi nå ser i det nye medielandskapet er at støtten til den brede samfunnsdebatten ikke treffer våre fremtidige generasjoner.

Tiltakene treffer ikke de unge

Stadig færre av de mediepolitiske tiltakene som Norge har treffer unge mennesker.

Stort sett går alle tiltak i dag i retning av å gi 50–70 åringene bredt mediemangfold. Dette gjelder produksjonsstøtten som stort sett går til tradisjonelle aviser, men det gjelder også NRK. Når vi ser snittalderen på de som faktisk bruker NRK sitt tilbud er denne svært høy.

Svært lite, om noen midler er faktisk øremerket unge mennesker.

Bortsett fra at NRK sitt mandat er å treffe alle målgrupper inkludert barn og unge, og at TV 2 må produsere noe norskspråklig for barn, kan vi ikke finne noen vesentlige beløp øremerket unge. En slik øremerking kunne for eksempel være bundet opp til målsetting/krav til hvor mange man skal treffe.

Plattformkrig trumfer folkeopplysning

Det er også slik at de ulike medieselskapene sitt fokus på å bygge opp egne plattformer med blant annet betalingsløsninger bidrar til å redusere antallet unge som har tilgang på innholdet.

Selv for NRK som er fullfinansiert igjennom statlige midler, kan det virke som det nå er viktigere å bygge opp eksklusive spillere/plattformer (RadioPod og NRK TV) enn å spre innholdet så godt som mulig der målgruppen er. Jeg ser ikke bort fra at dette kan være en riktig langsiktig strategi for NRK, men resultatet av en slik strategi er at færre og færre norske unge ser og forholder seg til innhold produsert av NRK. Det fremtvinger en alternativ tenkning om hvordan denne målgruppen skal nås.

Informasjonsgapet

Det er altså et stort gap mellom generasjonene i hvordan de blir eksponert for norsk innhold. Mediene som dekker den eldre målgruppen får stort sett all offentlig støtte. I tillegg kan disse mediene reklamefinansiere sitt innhold.

Innhold mot barn og unge kan ikke annonsefinansieres, og målgruppen har heller ikke selvstendig økonomi til å abonnere på innhold bak betalingsmurer. Det er derfor et stort behov for en offensiv mediepolitikk som har som målsetting å treffe unge med norsk kvalitetsinnhold ved siden av de tradisjonelle mediene og plattformene.

I en tid hvor ytringsfriheten og demokratiene blir utfordret stadig flere steder i verden, og hvor villedende og manipulerende informasjon blir spredd raskere enn noen gang, er det også viktigere enn noen gang at vi klarer å forankre disse verdiene hos våre unge. Det er denne gruppen som skal sørge for at Norge også i årene fremover skal være verdens mest velfungerende demokrati.

Dette er kjernen og den suverent viktigste hensikten med å ha en offentlig mediestøtteordning. Dette må gjøres ved at det i mye større grad lages ordninger som finansierer redaktørstyrt kvalitetsinnhold rettet mot unge. Dette må gjøres på målgruppen sine premisser, og innholdet må distribueres igjennom de kanalene de faktisk bruker.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS