Er sosiale medier et ekkokammer? Nei, skal vi tro fersk analyse av det «norske Twitter-universet».

: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ingen tegn til ekkokammer i den norske Twitter-sfæren, viser ny undersøkelse fra Gunn Enli og Axel Bruns

SØNDAGSPOSTEN: Solide norske nyhetsmedier sørger for at nordmenn flest ikke lever i ekkokammer, men hva med dem som oppholder seg i de sosiale medier? En fersk analyse av det norske Twitter-universet viser at heller ikke der nøyer vi oss med informasjon fra meningsfeller.

Publisert 17.06.2018 - 16:37

Denne artikkelen er over to år gammel.

Begrepet ekkokammer ble skapt av Harvard-forsker (og fersk vinner av Holberg-prisen) Cass R. Sunstein rett etter årtusenskiftet.

Hans hypotese er at internett er konstruert slik at flere av oss velger kilder for informasjon som passer overens med de oppfatninger som vi allerede har.

Selve fenomenet selektiv eksponering for informasjon er kjent fra Arilds tid, og blir sett i sammenheng med den frykt vi har for å motta påvirkning som skaper uorden og rot i vår oppfatning av verden. Dissonnans gir hodebry.

Derfor tenderer vi til å la oss utsette for informasjon som vi kan nikke bekreftende til. En selektiv oppmerksomhet, tolkning og hukommelse kan virke i samme retning.

Men her handler det primært om den selektive eksponering, og konseptet ekkokammer innebærer en antakelse om at Internett bidrar til at stadig flere eksponerer seg utelukkende for nyheter, perspektiver og meninger som passer deres eksisterende oppfatninger.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Les flere utgaver av Søndagsposten på Medier24 her!

Resultatet kan bli en polarisering av debatten. Men står begrepet ekkokammer seg i møtet med forskningen?

Neppe, konkluderte en internasjonal forskergruppe som Medier24 omtalte i fjor høst. Gruppen hadde samlet og vurdert det som er gjort av forskning om endringer innenfor politisk kommunikasjon.

En hovedkonklusjon var at de fleste innbyggere i land som Norge i høy grad lar seg utsette for nyheter fra de store nyhetsleverandørene.

Derfor er det ikke dekning for at å si at mange oss lever i ekkokammer.

LES MER om undersøkelsen her: Det er ikke dekning for å si at mange av oss lever i ekkokammer, konkluderer forskere. Tvert i mot får vi med oss nyheter fra flere kilder

Funnene passer godt overens med hovedkonklusjonene fra Reuters Digital News Report for Norge, som ble lagt frem denne uken:

Nesten alle nordmenn anser seg som nyhetsinteresserte, og vi holder oss til de tradisjonelle medietilbyderne, også digitalt.

LES MER om rapporten her: Folk flest får med seg nyheter, vi har tillit til de etablerte mediene - og er verdensmestre i brukerbetaling

De sosiale mediene er ulven for dem som ser ekkokamrene vokse frem. Axel Bruns og Gunn Enli har kartlagt den norske Twitter-sfæren, og deres konklusjon er klar:

Norske Twitter-brukere følger ikke bare likesinnede; vi lar oss også utsette for tvitringer fra brukere med andre ståsteder enn dem vi selv har.

Bruns og Enli konkluderer slik i en artikkel hos Nordicom review, der de gjennom finurlige metoder klarer å identifisere og beskrive det norske Twitter-universitet med nesten 1 million brukere.

Forskerne kartlegger hvem som følger hvem, og slik klarer de å tegne et kart som viser hvilke interesseområder som teller flest. På topp er «blogs & humour» (131.000 brukere), «Oslo/National News & Culture» (118.000 brukere) og «Sports: Football» (55.107 brukere).

Brun og Enli undersøker videre følger-mønsteret innen hvert interesseområde og mellom dem. Det viser seg at norske Twitter-brukere som har ett interesseområde, også følger Twitter-konti utenfor dette området.

Det heller ingen polarisering innenfor hver enkelt interesseområde: De som er interessert i politikk, ser ut til å følge brukere med samme interesse, uansett deres politiske plassering.

«Norwegian accounts generally also choose to follow a large number and diverse range of other participants in the national Twittersphere, avoiding the trap of settling into purely homophilous networks», konkluderer Bruns og Enli.

Det finnes altså ikke noe bevis for ekkokammer i den norske Twitter-sfæren. Men hva med faren for filterbobler, som altså ikke sier hvem vi følger, men hva vi deler i de sosiale mediene?

Dette sier ikke forskningen så langt noe om, men er også et tema som fortjener oppmerksomhet, skriver Axel Bruns og Gunn Enli.