Ifølge en undersøkelse utført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har sju av ti nordmenn over 18 år minst ett abonnement på enten en avis eller et magasin.
– Det er en stor andel, sier markedsanalytiker i MBL, Bente Håvimb.
62 prosent abonnerer på minst én avis. Åtte av ti av disse holder seg med en lokal- eller regionavis.
– Vi ser at nyhetsmediene dekker en rekke behov blant dem som har abonnement, og at ulike typer aviser utfyller hverandre ved å dekke ulike behov, Håvimb.
Aktive brukere
Drøyt 80 prosent av de 1.054 som deltok i undersøkelsen, oppdaterer seg daglig eller ukentlig på nyheter i riksdekkende medier. 77 prosent bruker aktivt lokalavisene. Blant abonnentene har de fleste et kombinasjonsabonnement med både papiravis og nettilgang.
63 prosent henter nyheter fra Facebook, og omtrent like mange ser daglig nyhetssendingene på NRK.
Ikke overraskende viser undersøkelsen at jo eldre man er, jo mer sannsynlig er det å være avisabonnent. Ni av ti over 60 år abonnerer på minst én avis, mens dette gjelder kun for en av tre av dem under 30.
Flere betalingsmurer
Undersøkelsen har også sett på betalingsvilligheten blant folk for nyheter på nettet.
I takt med fallende annonseinntekter har mediehusene trappet opp jakten på betalende lesere, og de siste årene har det vært en enorm vekst i betalingsløsninger for digitale nyhetstjenester. Andelen aviser som har nettnyheter bakenfor en betalingsmur, har steget fra 3 prosent i 2011 til 88 prosent i 2017.
Ifølge undersøkelsen har bare et lite mindretall, 8 prosent, kjøpt seg tilgang til nyhetene bak betalingsmurene til riksdekkende medier som Dagbladet og VG (Dagbladet+ og VG+). Men antallet øker.
– Det viser at det er fullt mulig å lykkes digitalt, sier Håvimb.
«Gratispassasjerer»
Over halvparten av de spurte, 52 prosent, mener at de får sitt nyhetsbehov dekket gjennom gratiskilder. «Gratispassasjerene» er gjerne yngre mediebrukere. Nærmere ni av ti mener det er usannsynlig at de vil tegne et abonnement det neste året.
– De som er gratispassasjerer, oppgir at de har vanskeligere for å orientere seg i nyhetsbildet og at de i mindre grad stoler på de nyhetene de leser. De oppgir også at de i mindre grad leser nyheter med andre synspunkter enn sine egne.
- Dette kan på lang sikt bli et demokratisk problem, dersom halvparten av befolkningen ikke klarer å følge med på hva som skjer i samfunnet, mener Håvimb.
En av tre i denne gruppa har likevel minst ett abonnement i dag.
– Det betyr at det også er andre grunner til å abonnere enn bare å få dekket nyhetsbehovet, sier Håvimb.
