Uber-debatten viser at pressen ikke akkurat er venstrevridd. Sjelden har journalister gått mer på limpinnen

• ATLE HAGTUN, redaktør i Norges Taxiforbund. Tidligere redaktør i Andøyposten og sekretariatsleder i Venstres stortingsgruppe

Et par ganger om dagen dukker Jan Arild Snoen opp i min Facebook-feed. Han anbefaler Minerva, som motvekt til alle journalistene som stemmer Rødt og SV.

Vi trenger mer høyrevri mot de venstrevridde, mener han.

Jeg tenker vi heller trenger mer ydmyke, kunnskapssøkende og kritiske journalister og redaktører. Fagfolk som er mer opptatt av å gi leserne «solid bakgrunn for egne meninger» enn å fremme egne kjepphester.

Jeg får vel reklamen fordi jeg sa opp Minerva, i protest mot useriøs «journalistikk».

Fagligheten taper?

Faren er at kritisk journalistikk taper terreng på grunn av dårligere økonomi i redaksjonene, mer tidspress og kortsiktighet, mer uklare grenser mellom journalistikk, PR og kommentarer. Og kanskje flere ideologiske nettsteder som utgir seg for å drive journalistikk.

Mange gjør godt og grundig arbeid. Ikke minst kommer det til uttrykk i de større, gravebaserte sakene i Oslo-pressens helgebilag. Den daglige dekningen av nyheter er også stort sett kurant, med åpenbare faktagrunnlag.

Verre er det med mye stoff imellom dette, der mediene ofte henfaller til å være mikrofonstativ.

Kildekritikk mangler, og PR-byråene legger alt til rette. For ordens skyld hentes kanskje inn en fotnotekommentar fra en annen kilde, men premissene er lagt.

Blindsoner

Jeg er hjertens enig med Andreas C. Halse, som i en kronikk her den 20. juni skrev om en klassebasert blindsone blant journalistene, og at de angivelig venstrepolitiske holdningene påfallende nok ikke kommer til uttrykk i saker som handler om arbeidslivet.

Derfor kunne en nesten samlet presse gå på limpinnen i tro på et fenomen de trodde var innovativt, men som i realiteten bare var sosial dumping, og flytting av makt og verdiskaping fra arbeid til kapital.

Det handler om «delingsøkonomien», som skulle være framtidens arbeidsliv.

Som ansatt i Norges Taxiforbund er jeg part i saken fordi vår næring ble en kasteball i debatten. Jeg er mest sjokkert som journalist og samfunnsmenneske over hvor lett det er å plante et falskt narrativ i norsk offentlighet.

PR-samrøre

Den sterke veksten i PR-bransjen, svekkelse av redaksjonene, og samrøret som oppstår mellom kolleger som veksler mellom PR, journalistikk og politikk, er et stort faremoment. Det samme er det snevre Oslo-perspektivet.

Mediehusenes ønske om å være i forkant, svekker også den kritiske sansen. Nyheter fra Silicon Valley er godt stoff, og nåde alle sinker som ikke forstår hvor framtiden bringer oss, som samfunn og individer.

På en sum av slike faktorer var så godt som et samlet medie-Norge enige om at delingsøkonomien var det nye arbeidslivet. Ny teknologi tvang det rett og slett fram, og det kunne ikke forbys.

Alle lover som hindret dette, var utdaterte - og kunne brytes som om det handlet om en øl i parken. «Nye forretningsmodeller» viste vei, til alle urbane modernisters glede, og bakstrevernes fortvilelse.

Propagandaen nådde sitt høydepunkt rundt NHOs årskonferanse i januar 2016.

Avisene arrangerte egne konferanser, ledsaget av ren PR i spaltene. Aftenposten drev nesten like mye reklame for Uber som for revansjekampen mellom Norge og Brasil.

Fake News

I spissen for dette nye sto altså Uber og Airbnb. Delingsøkonomiens fyrtårn. Siden utleie av rom ikke var så nytt, ble Uber selve kroneksemplet. Selskapets logo illustrerte hvert eneste oppslag om delingsøkonomien i alle kanaler.

Alle utredninger, kronikker og debatter om temaet endte med å handle om Uber - som skulle «snu persontransporten opp ned».

Problemet var bare at det ikke var noe nytt. Bare en falsk historie.

I dag kjenner vi jo fasiten. Det var ingen juridisk gråsone. Ubers sjåfører ble i hele Norden dømt for pirattaxi-virksomhet, og fikk inndratt alt de tjente. Godt over 90 prosent ble tatt for moms- og skatteunndragelser. Selskapet selv ble straffet i Norge, og betalte. I Danmark pågår rettsoppgjøret fortsatt.

EU-domstolen slo fast at Uber ikke er en teknologiplattform, men et taxiselskap.

Endelig fastslo statssekretær Anders B. Werp (H) i Samferdselsdepartementet nylig at «delingsøkonomi er irrelevant» når drosjelovverket nå er til vurdering.

Ukritisk

Alle fortellingens påstander om miljøvennlighet, effektivitet, innovasjon, er gjort til skamme. Amerikanske storbyer vurderer nå hvordan de skal få stanset den enorme økningen i bilisme som «ridesharing» har ført til.

Ubers forretningsmodell underkjennes av stadig flere domstoler - med krav om at sjåførene får minstelønn og sosiale rettigheter.

Alt dette kunne vært gjennomskuet fra starten, og mange gjorde det, men de sentrale mediene var blinde. PR-firmaene fikk formulere lederartikler i Dagbladet og faktaramme i NRK.

En del av narrativet var selvsagt en nedrakking av drosjenæringen på grovt generaliserende grunnlag, og med mangel på helt elementær innsikt i lovverket og dets begrunnelse.

Dyre og dårlige drosjer i enkelte Oslo-sentraler - sluppet fri av borgerlige politikere mot næringens ønske - brukes som påskudd til å rive ned en transportmessig infrastruktur som tusenvis av mennesker er avhengig av daglig.

Nylig vedtok Troms fylkesting en resolusjon der de ber om at dagens lovverk for drosjer består. Den var initiert av Fremskrittspartiet og ble vedtatt med 33 mot 3 stemmer.

Mon om det snart kan ringe noen bjeller - i det minste hos alle sosialistene som angivelig skal finnes i Oslo-mediene?

Ny PR-runde?

Jeg er redd de ganske så høyrevridde mediene snarere står klar for neste fase fra Ubers PR-byråer, som alt er i gang:

Uber vil tilbake. Denne gangen skal vi følge lovene. Vi gjorde dessverre noen feil, men nå er vi blitt snille og alle skal betale skatt.

Kan dere da i det minste stille noen spørsmål? Hva blir prisene når alle pålegg skal følges og skatter betales? Hva blir lønnen til sjåførene i en annen forretningsmodell? Hvor ble det av delingsøkonomien? Hvor ble det av konkurransefortrinnet?