Det er lett å bli provosert og ønske seg enda strengere sanksjoner mot Russland og Putin, skriver Norsk Redaktørforening
Det er lett å bli provosert og ønske seg enda strengere sanksjoner mot Russland og Putin, skriver Norsk Redaktørforening

MENINGER:

Avgjørelser som dette vil i fremtiden lett kunne brukes for å legitimere sensur overfor frie medier

«Selvfølgelig skal vi fordømme Russland for grufulle krigshandlinger. Men i iveren etter å straffe, sanksjonere og blokkere må vi ikke glemme hvorfor vi må verne om ytringsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter – særlig i krigstid.», skriver Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen.

Publisert Sist oppdatert

«I krig er sannheten det første offeret» Det udødelige Aiskhylos-sitatet har neppe vært mer aktuelt enn nå, en drøy uke etter Russlands invasjon i Ukraina.

For russiske myndigheter har også gått til krig mot sannheten, mot presse- og ytringsfriheten, mot frie og uavhengige medier.

Nå trekker mange medieorganisasjoner seg ut av Russland. Det gjelder også mange norske redaksjoner.

Årsaken er den landets nye medielov, som gjør det straffbart å spre «falske nyheter». Den russiske nasjonalforsamlingen har vedtatt at de som sprer «falske nyheter» om det russiske militæret, kan straffes med opp til 15 års fengsel.

Lovendringen rammer blant annet Novaja Gazeta der fredsprisvinner Dmitrij Muratov er redaktør. Den russiske avisa sletter nå innhold om Ukraina på grunn av den nye medieloven.

I praksis kan innstrammingen i det russiske lovverket kriminalisere helt normal kritisk journalistikk. Dette er svært alvorlig og et bevis på Putin-administrasjonens totale mangel på respekt for helt grunnleggende menneskerettigheter.

Det er lett å bli provosert og ønske seg enda strengere sanksjoner mot Russland. Den siste uka har det vært mange eksempler på slike utspill. Norges idrettsforbund var tidlig ute. Kun to dager etter krigsutbruddet uttalte idrettsstyret at de ønsker utestengelse av all russisk og hviterussisk idrett.

Norway Cup fulgte kjapt opp og meldte at de nekter russiske og hviterussiske ungdommer deltakelse i årets turnering. Dette kan vise seg å være brudd på FNs barnekonvensjon, slik Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpekte fredag. Avgjørelsen fra Norway Cup var sikkert gjort i beste mening, men er et eksempel på en klassisk svart/hvit-tenkning, der alt russisk skal boikottes.

Ivrige var også EU-rådets formannskap som tirsdag vedtok at de statlige russiske mediene Russia Today (RT) og Sputnik ikke lenger får kringkaste fra EUs medlemsland.

Vi har også sett at mange teknologigiganter har gjort det samme – blokkert eller begrenset tilgangen på de samme statlige russiske mediene. Verken RT eller Sputnik kan regnes som uavhengige medier, og det er gode argumenter for å ville stoppe krigspropaganda. Det er likevel prinsipielt problematisk. For hvilke medier blir de neste EU-rådet vil utestenge? Og hvor skal man trekke grensen? Dessuten vil avgjørelser som dette i fremtiden lett kunne brukes for å legitimere sensur overfor frie medier og til å undertrykke opposisjon i andre land og regimer.

Propaganda må møtes med fakta, kildekritikk og argumenter. Sensur vil aldri være svaret.

Som det står i Vær varsom-plakaten: «Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.» Og står du for disse verdiene, bør også blokkering, scenenekt og boikott sitte langt inne.

I tillegg må vi jo selvfølgelig ta innover oss det faktum at Russland ikke er et reelt demokrati, og det blir feil å straffe hele det russiske folk for de grusomheter som myndighetene står bak.

Selv for ytringsfrihetsorganisasjoner kan det være vanskelig å se klart når man står midt i en krigssituasjon. Ukrainske PEN oppfordret forrige uke til boikott av russiske forfattere og kunstnere. Vi får håpe at de får samme reaksjon overalt som fra leder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum: «Vi mener at kunst og kultur skal formidles fritt også i krigstid.»

Stavrum viser forståelse for at man boikotter på institusjonelt nivå, men ikke på forfatternivå.

Den svenske kulturministeren har klart denne balansegangen godt. Så har hun også bakgrunn som leder for Tidningsutgivarna. Fredag kom meldingen om at den svenske regjeringen oppfordrer til at kontakter og samarbeid med statlige russiske og hviterussiske institusjoner opphører umiddelbart. Men svenskene skiller mellom statlige og uavhengige kulturaktører.

– Kultur har en sentral rolle for ytringsfrihet og demokratisering, ikke minst i krigstid. Demokratiets stemme, som kunstnere, journalister og kulturaktører, må derfor støttes, uttalte Sveriges kulturminister Jeanette Gustafsdotter.

Vi håper også norske myndigheter klarer denne balansegangen i fortsettelsen. Det handler om helt grunnleggende prinsipper som vi i et demokrati må etterleve både i freds- og i krigstid.

Og det er særlig når disse prinsippene blir utfordret, tråkket og spyttet på – at vi skal vise at vi verdsetter, respekterer og etterlever dem.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS