Krigen angår tross alt ikke meg. Eller angår den oss alle?

Er engasjement god eller dårlig PR?

Det kan virke som en overfladisk debatt å ta når randen på Europa er i krig, men vi som nasjon er ikke deltagere i krigen, og da kan og må livet gå videre, med det bakteppet det har.

Så sitter vi her, en bransje stappfull av kommunikasjonsrådgivere og ser på. Krigen angår tross alt ikke meg.

Eller angår den oss alle?

Under Pride-måneden får mange bedrifter tyn fordi de skifter logofarger på sosiale medier, for å slå mynt på oppmerksomheten bevegelsen får. Det kommer fra både de som er mot Pride, og faktisk fra noen av sine egne. Men uansett om du gjør det for å tjene penger har du utvist støtte, og bedrifter og butikker er i markedet for å tjene penger.

Intern Nordea e-post lekket: Skal ikke bruke ordet krig

Du kan til og med tjene penger og være et medmenneske samtidig. De aller fleste av oss er gode på bunnen og har ikke uredelig hensikter. De som setter opp Pride-logo under Pride avviser ikke lgbtq+-bevegelen ellers i året. De er hjertelig velkomne også i september, men i juni er det fokus.

Nå har vi et annet fokus, fokus på en humanitær katastrofe.

Svært få er for krig. Men det kan se ut som man hopper på toget til PR-stasjonen når den ene bedriften etter den andre slenger ut russiske varer av butikker eller poster det ukrainske flagget. Alle er ikke enige i alt andre gjør. Noen synes det er rart at Ukraina får støtte, når andre okkupasjoner ikke får sin daglige oppmerksomhet og boikott. Dette er “whataboutism”, eller “hva med min sak, da?”. Hvis alle hadde kapasitet til å engasjere seg i alle saker, så hadde verden vært problemfri.

Så ikke glem poenget ditt om din viktige sak, det er diskusjon som er vel verdt å ta senere. Men akkurat nå har ikke folk flest muligheten til å ta innover seg mer enn Ukraina.

Aberet kommer når du ikke tar et standpunkt utad, for også da må du ha svarene. Hvorfor har ikke din butikk eller byrå gjort en aktiv handling.

Som kommunikasjonsrådgiver er det en fordel å følge med på mediene, se hva som rører seg. Da kan du stille mest mulig forberedt selv om du blir tatt på sengen.

Kommunikasjonssjefen i Oslo tror lærdommen fra pandemien kan komme til nytte i en ny krise

Sosiale medier redder mange bedrifter i hverdagen, men skaper også hodebry, især når noen stiller harde spørsmål, eller helt urimelige spørsmål. Svarer du feil eller flåsete kan det lett klippes ut av sin sammenheng og havne på fora der du ikke har mulighet til å fortsette diskusjonen. Både det å svare feil, og å havne som en skjermdump er en sjanse du må være villig til å ta.

Også er det forskjell på hvor du er. En bedrift i Oslo trenger ikke å sende en pressemelding på at de har byttet logo. Å være den 13. som forteller om det, kan virkene mettende på de som leser avis og sosiale medier.

Holder du derimot til der lokalaviser har mer sprengkraft enn riksavisene, så er det en verdi i å få frem hvorfor du gjør det du gjør. Da kan du få reflektert offentlig over hva det betyr å vise engasjement, til den delen av befolkingen som bare bytter profilbilderamme og fortsetter med middagen. Der hvor livet går videre. Der hvor man ikke doomscroller twitter i jakt på informasjon.

Og igjen må du være på ballen, for det finnes alltids noen som er uenig med deg, og ikke tar så mye som en skilling for å vise det.

Men det er jobben. Og det skal vi jo sannelig klare.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.