Politiet bør holde seg unna redaktørstolen

«Det vi risikerer er at politiet bidrar til å hindre publisering av helt lovlige ytringer.», skriver Arne Jensen.

Arne Jensen Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Publisert 09.11.2021 - 16:16 Sist oppdatert 10.11.2021 - 16:33

Denne artikkelen er over to år gammel.

Både Journalisten og Medier24 har i dag publisert en nyhetssak fra NTB, basert på en epost fra pressesjef ved Oslo politidistrikt, Unni T. Grøndal.

I eposten «advarer» Grøndal mot publisering av usladdede videoer fra dramaet på Bislett. «Vi henstiller mediene om å sladde videoer som publiseres av hensynet til vitner og personvernhensyn», siteres Grøndal på.

Politiet advarer mot usladdede Bislett-videoer

Her er jeg redd det har gått litt fort i svingen for pressesjefen.

I det minste håper jeg dette er gjort uten at hun har tenkt seg veldig grundig om. Hensikten er sikkert den aller beste, og det er ikke vanskelig å være enige i det som er kjernen i budskapet. Jeg har da heller ikke, i de redaktørstyrte mediene, sett publisering av videoer hvor den nå avdøde gjerningsmannen ikke er sladdet. Det er ikke poenget.

Utfordringen er at politiet, uavhengig av hva man måtte mene om realitetene i den enkelte publisering, bør være svært tilbakeholdne, for ikke å si helt fraværende, i spørsmål som handler om hva mediene bør og ikke bør publisere.

Det er rett og slett ikke politiets oppgave. På et skadested eller åsted for kriminelle handlinger er det politiets oppgave å sørge for ro og orden, at andre nødetater får gjort jobben sin og etterforske eventuelle kriminelle handlinger.

Hvordan dette dokumenteres og hva som eventuelt i neste omgang publiseres er ikke politiets anliggende – i det minste ikke på dette stadiet. Dersom det publiseres noe som er lovstridig kan politiet vurdere å etterforske og påtale forholdet, enten gjennom forelegg eller ved å ta ut tiltale. I så fall er det domstolene som avgjøre skyldspørsmålet.

Nettavisen-journalist ble vitne til skytedramaet. Nå er han kalt inn til politiavhør

Dette er det viktig at vi holder orden på. Advarsler, henstillinger, anmodninger og lignende fra ordensmakten – eller fra andre offentlige myndigheter – vil fort bryte mot sensurforbudet i Grunnlovens § 100. Det lyder slik «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes…». Verken politi eller andre myndigheter kan altså på forhånd hindre publisering av tekster eller bilder.

Politiet har flere steder i landet oppsøkt privatpersoner hjemme for å «advare» dem om at de kan komme til å ytre seg lovstridig. Dette er dypt problematisk. Selv om det ikke dreier seg om eksplisitte forbud, men henstillinger, anmodninger og advarsler, er det likevel grunn til å tro at disse vil bli tillagt stor vekt. Og da er skaden skjedd.

Det vi risikerer er at politiet bidrar til å hindre publisering av helt lovlige ytringer. At vi kan mislike dem er ikke tilstrekkelig til at politiet skal hindre dem. I så fall ender vi opp med en situasjon hvor det er politiet som redigerer fortellingene om de dramatiske begivenhetene eller hvilke meninger som skal «godkjennes» for det offentlige rom. Det tror jeg ikke vi vil.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.