I PFUs siste møte før sommeren hadde utvalget tre klager mot samme Kapital-publisering til behandling. Det handlet om en større publisering om Thomas Stray (tidligere: Øye).
Det var imidlertid ikke Stray som klaget. Blant de tre klagerne var en mann som i en bildetekst ble omtalt som «en potensiell investor som kan ha havnet i honningfella». Mannen var ikke navngitt, og han ble avbildet med sladdet ansikt.
Manglende dokumentasjon
Som det ble påpekt i PFUs diskusjon om saken: Det er sjelden positivt å bli knyttet til noen honningfelle. Kapital tok forbehold i teksten, men det det hjalp ikke i PFU.
Hverken personen det gjaldt eller spørsmålet om honningfelle ble behandlet direkte i artikkelen, utover formuleringen i bildeteksten.
PFU konkluderte med at det ikke var presseetisk akseptabelt å koble mannen til en mulig «honningfelle» uten å underbygge eller sannsynliggjøre hva påstanden bygget på.
Kapital ble derfor felt på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2.
Les mer om saken og se debatten i PFU her.
Ytre høyre mot ytre venstre
PFU behandlet også en klage mot Aftenposten. Denne gjaldt en kort henvisning til en tidligere artikkel. Avisen omtalte hvordan Rødt-politiker Sofia Rana utsettes for sjikane, og at hets og trakassering mot politikere er et økende problem.
Ett av eksemplene som Aftenposten trakk fram, var en Twitter-melding (nå «X») fra debattant og forlegger Tore Rasmussen, kjent for sitt engasjement på ytre høyre fløy.
«Denne Twitter-utvekslingen førte til politiet rykket ut til Rød Ungdoms sommerleir på Utøy», sto det i bildeteksten.
Tore Rasmussen mente det var brudd på god presseskikk, fordi det ikke kom fram hvordan hans melding var kritikk av et utspill fra Sofia Rana selv, som ifølge Rasmussen viste støtte til vold fra venstreekstremister.
PFU forsto at Rasmussen reagerte. «(...) PFU påpeker at pressen må være oppmerksom på at også korte henvisninger kan inneholde rammende opplysninger», uttalte utvalget.
Likevel ble det ikke fellelse
Selv om artikkelen gjerne kunne gitt publikum en bedre forståelse av hva som utløste Rasmussens melding, var ikke artikkelen fri for kontekst. PFU vektla at Rasmussen var kontaktet før publisering, og at han avviste at det var grunn til å bekymre seg for Twitter-meldingen hans.
I tillegg utvidet Aftenposten artikkelen i etterkant og slapp klager til i et leserinnlegg. PFU var ikke i tvil om at artikkelen var innenfor.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Tore Rasmussen mot Aftenposten
I de to andre klagene mot Kapital, gikk bladet fri:
Under tvil konkluderte PFU med at Kapital hadde tilstrekkelig dekning for å skrive at Ole Eikeland, PR-partner i CorpCann og journalist i Nettavisen, bidro til å «blåse opp imaget til finansakrobat Thomas Øye», i et intervju han gjorde gjennom podkasten «Stavrum&Eikeland». Vinklingen var svært skarp og helt i grenseland for hva som er presseetisk akseptabelt.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Ole Eikeland mot Kapital
PR-rådgiver Erland Bakke måtte akseptere at Kapital hevder han hadde «store planer» sammen med Thomas Stray, selv om det ikke ble vist til konkrete kilder for påstanden, og Bakke senere avviste påstanden.
Den utgjorde ingen sterk beskyldning, og var heller ikke en feil som innebar et presseetisk overtramp overfor Bakke.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Erland Bakke mot Kapital
Feil opplysning
Nettavisen ble felt for å ha publisert en feilaktig henvisning til den anerkjente religionsviteren Kari Vogt, som koblet Det islamske forbundet, Rabita til Det muslimske brorskapet.
Utvalget la vekt på at Vogts faglige tyngde som religionsviter ga legitimitet og troverdighet til svenske forskeres påstander om en slik kobling. Derfor skulle redaksjonen forsikret seg om at hun ble gjengitt korrekt, i tråd med kravene til faktakontroll i VVP 3.2.
Det at Nettavisen først rettet og beklaget feilen etter ca. én måned, forsterket bruddet på god presseskikk.
PFU mente kildeutvalget i artikkelen var ensidig. Utover klagers egen imøtegåelse, bidro motstemmene i liten grad til å nyansere bildet de svenske kildene tegnet av Rabita.
Men siden Rabita kom så godt til orde i artikkelen, konkluderte utvalget under tvil med at dette veide opp for slagsiden i Nettavisens kildeutvalg.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Det islamske forbundet, Rabita mot Nettavisen
Anonyme kilder
Ringerikes Blad publiserte en nyhetsartikkel der anonyme ansatte ved en ungdomsskole reagerte på rektors væremåte og lederstil.
Avisen mente det ikke ville vært mulig å få fram de ansattes opplevelse av forholdene ved skolen, om de ikke hadde fått anonymitet. PFU ga Ringerikes Blad medhold i dette. Den offentlige interessen veide i dette tilfellet tyngst.
Redaksjonen bestemmer selv om, eller i hvor stor grad, kilder skal få sitatsjekk. I dette tilfellet fikk rektoren hele artikkelen til gjennomlesing før publisering, og hun kom godt til orde, noe som i tilstrekkelig grad balanserte artikkelen.
Les mer om saken og se debatten i PFU her: Tone Sandvik mot Ringerikes Blad
Her er de øvrige sakene som var til full behandling i PFUs junimøte:
Sak 24-038: Serena Tonstad mot Aftenposten
Sak 24-070: BioZone Norge mot Finansavisen
Sak 24-041: Hege Bråthen mot Nettavisen
Sak 24-055: NN mot Blikk
