Mediehusene kan miste 30 prosent av abonnements­inntektene til Google: – Dette er dramatisk

(ARENDAL) Tirsdag inviterte et samlet pressenorge flere mediepolitiske talspersoner til debatten om hva politikerne kan gjøre for å bedre vilkårene for de redaktørstyrte mediene.

Ett av temaene var konkurransen med store teknologiselskapene i USA, som fortsetter å ta annonseinntekter fra mediene.

Amedia leverte i fjor et brutto driftsresultat på 535 millioner kroner. Pål Nedregotten, konserndirektør i Amedia, er klar på at det går godt etter forholdene.

Men han understreker at den digitale omstillingen er langt fra over.

Han viser til at den digitale offentligheten er i økende grad kontrollert av Google, Facebook og Apple, og hevder at 600 millioner kroner i annonseinntekter forsvant fra norsk dagspresse til Facebook i 2020.

Nedregotten påpeker også at Google nå ønsker, i likhet med Apple, å ta 30 prosent av inntektene fra abonnement som blir solgt fra apper.

– Vi kan miste 30 prosent av våre inntekter fra abonnenter. Med en slik skatt ville 2020 sett dramatisk annerledes ut. Disse to eksemplene har en verdi som godt overstiger pressestøtten og momsfritaket for digitaljournalistikk alene, sier han.

På den måten kan plattformene stenge ned brukerbetalingen som norske medier har hatt så stor suksess med de siste årene, mener han.

– Dette er dramatisk, sier Nedregotten.

Sjefen mener NRKs sikkerhet er styrket etter Nord-Korea-sak: – Mye å takke Kim Jong-Un for

– Utålmodig

Han peker på en økende politisk vilje i land som Australia og i EU.

– Vi er spente og utålmodig etter å se det samme Norge, sier Nedregotten, i retning de mediepolitiske talspersonene og etterspurte politisk vilje.

Ansvarlig redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, ønsket en politisk vilje til å samarbeide på et europeisk nivå for å finne felles løsninger.

Hun understreker viktigheten av at Facebook og andre plattformselskaper ikke blander seg inn i redaksjonelle vurderinger.

Eilertsen trekker frem eksempelet fra da Facebook truet med å slette Aftenpostens Facebook-bruker etter at de publiserte det ikoniske bildet av barna som flykter fra napalmbomber under Vietnam-krigen.

– Norge må engasjere seg i temaet. Det er så viktig for publisister og norske digitale virksomheter utviklingsmuligheter de neste årene, sier Eilertsen.

– Går for sakte

Representantene fra den sittende regjeringen er klar på at lovverket ikke har klart å følge utviklingene som har skjedd på teknologifronten, sammenlignet med kollegaene i andre land.

– Utviklingen går raskere enn det vi klarer å henge med på. Det er det som er paradoks her, sier mediepolitisketalsperson i Høyre, Tage Pettersen.

Statssekretær for Kulturdepartementet, Emma Lind (V), er enig med Pettersen.

– Det går for sakte sammenlignet med hvor rask utviklingen er. Men det tror jeg er tilfellet med alt hvor lovverket skal følge teknologisk utvikling. Der må vi være enda mer på banen, sier Lind og roser samtidig den norske modellen for digital brukerbetaling.

– Vi er best på brukerbetaling. Det er en kjempeviktig ting, legger Lind til.

Men ordstyrer Ingeborg Volan fra Dagens Næringsliv viser til Nedregottens bekymring om at plattformselskapenes mulighet til å stenge igjen døren, og spør hvilke politiske løsninger Venstre har på den utfordringen.

– Det er ikke så lette ting å ta tak i alene. Det er store prosesser som er utenfor våre dører og grenser som vi selvfølgelig må påvirke, men det går nok tregere enn hva vi har behov for her, svarer Lind.

– Et være eller ikke-være

Regjeringen har satt ned et utvalg til å jobbe inn mot EU rundt denne problematikken.

Mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, mener arbeidet har gått for sakte.

Til tross for at Senterpartiet ønsker at Norge trekker seg fra dagens EØS-avtale, ser hun på et samarbeid med EU som den beste muligheten.

– EU-sporet har kommet lengst, og er det som for meg er mest effektivt. Men arbeidsgruppen og kontaktpunktene som regjeringen har hatt er tydeligvis for lite. Jeg mener vi må trappe opp det arbeidet, og kanskje er konkurranseloven en vei å gå, sier Sem-Jacobsen.

Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, er klar på at dette er den viktigste problemstillingen knyttet til medienes fremtid.

– Fremtidsutsiktene er et være eller ikke være. Det eneste som er sikkert er at forandringen de neste 15 årene vil bli mye større, og det vil ikke være Erna, Jonas eller Trygve som løser dette. Det som vil løse dette er om USA går i spissen, sier Giske.

– Hvis vi, EU og USA løser dette så tar disse plattformselskapene kontrollen. De kunne kjøpt hele den norsk mediebransjen om det var lønnsomhet i det. Her er det lovgivning og tøffe sanksjoner på internasjonal plan som må til, sier han.

Giske plukket også opp tråden i bekymring rundt plattformselskapenes makt.

– Jeg synes det er farlig når de store gigantene nekter Donald Trump å twitre sine meninger. Vi kan si at han er en «fæling», men hvem er neste? Her er det en makt som vi må gjøre noe med.

Politikeren mener den politiske dekningen lider av pandemien. Dette svarer nyhetsredaktørene