Anonym kilde i dag, åpen kilde i morgen

Uten anonyme kilder ville mange nyheter aldri sett dagens lys. Slike kilder er avgjørende for å bekrefte informasjon og peke mot viktig dokumentasjon. Dette er kilder du ikke trenger å sitere, men som kan få avgjørende betydning for resultatet av undersøkelsene.

Åpne kilder er nettopp det – åpne, og derfor begrensede når det gjelder som tilfang til blanke nyheter. 

Undersøkelser fra FAFO (2017), Akademikerne (2019) og Ytringsfrihetskommisjonen (2022) viser at ytringsfriheten i norsk arbeidsliv er stadig mer begrenset. Stadig færre arbeidstakere tør å kritisere forhold på arbeidsplassen eller uttrykke uenighet med ledelsen, og mange ser det som brudd på interne regler å snakke med journalister.

En stor feil redaksjonelle ledere kan gjøre er å begrense journalistenes arbeid med kilder, også de anonyme. Begrensede ressurser og publiseringspress brukes gjerne som begrunnelse.

En overdreven tolkning av VVP 3.2, som oppfordrer til varsomhet ved bruk av anonyme kilder, kan virke hemmende. Det kan også bli en sovepute. Med offensiv kildehåndtering kan vi få anonyme kilder til å stå fram.

Se til Danmark

For hva gjør vi dersom vi kjenner til en god sak der absolutt ingen kilder vil stille opp? I Danmark er de ofte råere enn oss. 

Redaksjonen som i 20 år har laget Operation X for dansk TV 2 fortalte under årets SKUP-konferanse at de ikke lar kilde-utfordringer stanse dekningen av saker. 

Vi trenger bedre journalistikk på ekstremistgrupper

For å kunne avsløre at en av verdens fremste dressursentre drev med mishandling av hester, valgte de å gå undercover. En av journalistene tok jobb ved senteret til OL-medaljevinner Andreas Helgstrand. I en måned arbeidet hun som hestepasser mens hun filmet arbeidet og forholdene med skjult kamera. 

Dette førte til at vold mot hester ble dokumentert, mens eieren gikk til domstolen for å få stanset publiseringen. Retten skjermet journalistene gjennom å komme fram til at arbeidet hadde stor samfunnsmessig betydning og allmenn interesse. 

Skjulte opptak brukes sjelden i Norge. Vær varsom-plakaten er tydelig i forutsetningene for bruk. 

Men i saker med engstelige kilder og kilder som trekker seg underveis i arbeidet må vi åpne opp for bruk for skjulte opptak som en viktig del av metode-spekteret vi råder over.

Dataanalyse vil ikke gi hele historien

Offensiv kildepleie blir også enda viktigere nå som vi mer og mer bruker kunstig intelligens (KI) i journalistisk research.

I dag har de store mediehusene betydelig fokus på å ta i bruk KI. I morgen vil KI bli standardverktøy i de fleste redaksjoner, og i stor grad effektivisere det journalistiske arbeidet. Ikke minst i den undersøkende journalistikken. 

KI-verktøy vil være en normal del av journalisters metodekasse. Derfor vil ikke KI-kompetanse nødvendigvis skille ut de beste journalistene. 

Det vil være evnen til å bygge gode kildenettverk, med kilder som gir kunnskap og innsikt – og avsløringer – data ikke gir.

Det handler om å kunne snakke med mennesker, skape tillit og få kilder til å fortelle ting de i utgangspunktet ikke ville fortelle.

Skraping, sammenstilling og analyse av data vil ikke gi oss hele historien. Denne avdekkes kun når vi får mennesker til å snakke.

Hva kreves for å drive offensivt kildearbeid?

Hvordan samhandle med kilder slik at de vil betro seg til deg? Vi kaller gjerne denne kompetansen for «den tause kunnskapen». 

Den erverves ved å lære av de mer erfarne, gjennom egen erfaring og utprøving.

Kilder velger å snakke med journalister fra medier som viser gjennomslagskraft. De snakker med journalister som viser at de kan gjennomføre og levere resultater. 

Slik fikk hun PST-spanere til å stille opp i podkast

Enda viktigere, de snakker med journalister som forstår dem og kan feltet. 

Men dette handler minst like mye om journalistens evne til å skape kontakt og tillit, om journalistens evne til å skape trygghet for å snakke. Om journalistens evne til å beskytte kilden, og om journalisten som er tilgjengelig – dag og natt.

Mye undersøkende journalistikk mangler et forløsende element, dimensjonen som gir gjennomslagskraft og skaper konsekvenser. 

Oftest tror jeg dette bunner i mangelen på de avgjørende muntlige kildene som forteller det dataene ikke kan, eller som bekrefter det dataene viser. Den mangler det mennesket som vitner om og formidler det skjulte.

Med offensiv kildehåndtering kan anonyme kilder i dag, bli åpne kilder i morgen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.