Tirsdag presenterte PFU Etikkåret 2024, hvor de går igjennom
PFUs behandlinger i året som har gått. Medier24 har tidligere omtalt verstinglista for 2024, der Agderposten var mediet som ble felt flest ganger.
Leder i PFU, Anne Weider-Aasen,
presenterte tallene.
PFU fikk 756 klager i fjor, en økning fra 696 klager
året før. Mer enn halvparten av klagene ble avvist grunnet formelle mangler. Totalt behandlet PFU 243 klager, hvorav 120 klager
gikk til full behandling.
Det var også en markant nedgang i antall minnelige
ordninger. I 2023 var det rekord i antall minnelige ordninger med 48. Det er nesten
halvert i 2024, til 29 tilfeller.
Det er synd, mener Weider-Aasen.
– En oppfordring for 2025 er
at mediene kan bli bedre på dette, sier hun.
Håper redaksjonene diskuterer kildekontakt
Selv om punktene 3.2 om kontroll av opplysninger og 4.14 om samtidig
imøtegåelse fremdeles er de punktene med flest fellelser, påpeker Weider-Aasen
at både «Barnepunktet» 4.8 og punktet om premiss, 3.3, har høyere tall.
– Her er det viktig at
mediene tar tilliten på alvor, det er helt maktpåliggende for oss. Jeg håper
redaksjonene streber seg til å diskutere hvordan man behandler kilder mer. Hvordan
tar man kontakt, og hvordan snakker man med kilder, sier Weider-Aasen.
PFU-lederen benyttet også presentasjonen til å snakke om
viktigheten av den norske selvdømmeordningen. Hun har sammen med generalsekretær
Elin Floberghagen reist rundt i Europa det siste året, for å møte
presseorganisasjoner i andre land.
– Det slår meg virkelig i hvilken
særklasse den norskje selvdømmeordningen er. Det er ingen andre ordninger som
strømmer møtene slik vi gjør.
Det gir også en sårbarhet, legger
hun til:
– Ting et utvalgsmedlem sier
etter en lang dag i PFU-møtet kan føre til debatt.
Samlet medietrykk
Generalsekretær Elin Floberghagen snakket også i sin
innledning om noe som hun tror ikke havner i PFU, massiv medieomtale.
– Det er en gjentakende
debatt som ikke er lett å løse. Vi vet at dette er særlig belastende, sier
Floberghagen.
Hun viser til at selv om presseetikken ikke har et eget punkt på samlet medietrykk, er det noe mediene må ha med seg.
– Det er ikke lenger godt nok
for redaktører å vurdere hva de selv publiserer, de må også ta hensyn til det
samlede medietrykket.
Det er flere ting mediene kan gjøre i dette arbeidet, mener
Floberghagen.
– Bildebruk,
fronthenvisninger og hvor mange saker man siterer fra andre er blant tingene
man må tenke på. I tillegg kan man benytte kilder som nyanserer saken og
støtter den som støtter den som står i en svært krevende sak.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
