PFU-leder Anne Weider-Aasen

Slik var PFU-året: Rekord i minnelig ordning

Flere medier enn noen gang har nådd minnelig ordning etter PFU-klager. Men mange tar ikke kontakt.

Torill Hovd Henriksen
Journalist
Publisert Sist oppdatert

Torsdag var det klart for Etikkåret 2023, hvor Norsk Presseforbund oppsummerte fjoråret.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, åpnet seminaret med å snakke om året som var gått. 

Spesielt trakk hun fram antallet klager som blir avvist av PFU-sekretariatet.

– Omtrent halvparten av klagene avvises fordi de ikke innfrir kravene. Om det er samtykke eller klagerett eller at klagen ikke er presseetisk begrunnet, sier Floberghagen og legger til:

– Jeg tror det er viktig for PFU-ordningens legitimitet å få ned det antallet. Vi må kommunisere bedre hva ordningen er og ikke er, sier hun.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, oppsummerte PFU-året 2023.

Mange tar ikke kontakt

Floberghagen tok også opp minnelig ordning. 

I fjor var det rekord i antall minnelige ordninger: 32 medier nådde minnelig ordning i 48 tilfeller, noe som var en dobling på tre år.

– Men det er fortsatt altfor mange medier som ikke engang tar kontakt med klager. Vi har derfor satt dette på dagsorden i dag, sier hun.

PFU-leder Anne Weider-Aasen la fram tallene fra PFU-statistikken for fjoråret. 

Hun viste til at det i fjor var 53 «frifinnelser» og 96 brudd. Hun påpekte at det også inkluderer en masseklage hvor 33 Amedia-aviser ble felt på samme sak.

– Masseklagen er en god påminnelse om at det selvstendige redaktøransvaret også gleder når man publiserer saker fra samarbeidsaviser, sier Weider-Aasen og legger til:

– Hvis man ser bort fra denne fellelsen er 2023 et ganske normalt år.

NRK mest innklaget

NRK var mediehuset som endte året med flest fellelser. De var også høyst på listen over de som ble klaget inn flest ganger, med 17 klager. 

Åtte av disse ble tatt opp til full behandling. TV 2 ble klaget inn 13 ganger, hvorav åtte ble tatt opp til full behandling.

I alt ble 74 mediehus felt i fjor. 

Weider-Aasen avsluttet fremleggingen med å rose selvdømmeordningen, og takke redaksjonene som deltar.

– Og jeg vil gjerne takke for at jeg får lov til å forvalte den ordningen.

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk

Tar kontakt med nesten alle

Minnelig ordning ble også tema i den første debatten. 

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk og ansvarlig redaktør i Østlendingen, Tom Haakenstad, har begge jobbet med mye med minnelig ordning det siste året.

Kalbakk forteller at de tar kontakt med nær sagt alle klagerne.

– Vi har blitt mer og mer konsekvent på det. Vi oppfordres sterkt til å gjøre det. Og noen ganger har det også verdi å få fortelle hvorfor vi har gjort som vi har gjort, og se de i øynene og høre hvilken skade de mener vi har gjort. Uavhengig av om vi blir enig eller ikke, sier Kalbakk.

Haakenstad mener det ikke er en oppfordring fra PFU, men en «stallordre».

– Du forplikter deg til å inngå dialog. Og så gir det økt respekt for både mediet og meg som redaktør når man tar kontakt.

Ansvarlig redaktør i Østlendingen, Tom Haakenstad

Vil ikke møtes

Begge mener det er viktig å ta seg tid til minnelig ordning, selv om det akkurat tar tid. 

Kalbakk forteller at de jobbet i fem måneder med én klager i i løpet av fjoråret.

Og han legger til at det er sjelden at klagerne takker nei til møter, med ett stort unntak:

– Det er de som har profesjonelle klageskrivere. De vil ikke at vi skal møtes, de vil fullføre sitt oppdrag, som er å få mediet felt.

Og noen saker er det vanskeligere å få til en minnelig ordning på. Kalbakk trekker fram identifisering.

– Da har vi allerede identifisert noen, så da er det vanskelig å bli enig.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
østlendingen anne weider aasen elin floberghagen nrk vær varsom-plakaten nyhet per arne kalbakk tom haakenstad pfu pressens faglige utvalg

Les også:

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS