Anne Hafstad, redaktør i Sykepleien, sammen med papirnissen som alltid må henge på juletreet.

Julepraten:

Dette gjorde mest inntrykk på Anne Hafstad i år: – All ære til Bjørn Olav Jahr og alle andre som ikke ga opp

I Anne Hafstads familie er det streng tradisjon at én spesiell side av en papirnisse må henge ut fra treet. –Den tradisjonen tar jeg videre, selv om jeg er ganske sikker på at nissen er lik blid på begge sider, sier hun.

Publisert

Også i år stiller Medier24 en rekke spørsmål til mediemennesker i spalten #Julepraten.

Neste person ut er ansvarlig redaktør i Sykepleien, Anne Hafstad.

– Hva gjør du i jula?

– Her er jeg er ganske kjedelig og tradisjonell. I år tilbringes julen i Oslo. Som de fleste andre er julen en blanding av samvær med familie og venner, god mat og drikke, og ikke minst sløve morgener uten stress. Så håper jeg veldig på snø i marka så det kan bli noen skiturer.

– Jeg har også, som vanlig ambisjoner om å lese en masse bøker som jeg ikke har rukket å lese i høst. Øverst på listen står den siste boken til Nina Lykke, og boken Rabalder ført i pennen av Kjersti Løken Stavrum og Trygve Aas Olsen. Regner også med at jeg får sett noen serier.

– Har du en eller flere spesielle juletradisjoner?

– Jeg har alltid et rakfisklag før jul med fine og morsomme damer jeg har møtt gjennom livet. Det er en tradisjon vi har hatt i mer enn 20 år. Da starter liksom forberedelsene til jul. Det må være ribbe på julaften. Og det må være en familiemiddag med kalkun.

– Og så har jeg en rar, sliten, liten papirnisse som må henge på juletreet. Den er nesten 100 år gammel, og moren min har tegnet et lite kryss på den ene siden med en blyant da hun var liten. Hun påsto alltid at den siden var det blideste nissefjeset så det måtte vende ut. Den tradisjonen tar jeg videre, selv om jeg er ganske sikker på at nissen er lik blid på begge sider. Men tradisjon er tradisjon.

– Hvilken artikkel fra 2022 gjorde mest inntrykk på deg og hvorfor?

– Det som har gjort aller mest inntrykk er nok pressekonferansen med Riksadvokaten om Baneheia-saken. Det er en dypt tragisk sak for alle involverte, samtidig som det står respekt av Riksadvokatens tydelige beklagelse og beslutning. Dessuten er saken et veldig godt eksempel på hvor viktig gravejournalistikk er, og ikke minst hvor viktig det er at journalister aldri gir seg. All ære til Bjørn Olav Jahr og alle andre som ikke ga opp.

– I tillegg må jeg nevne de mange dramatiske og tragiske reportasjene om mennesker på flukt og krigen i Ukraina. Det berører meg dypt og får meg til å tenke over hvor utrolig heldige vi er som bor i Norge.

– Hvem i mediebransjen har imponert deg mest?

– Det er enkelt å svare på. Harald Stanghelle i Aftenposten. Han er en av de mest kunnskapsrike menneskene jeg kjenner. Hans analytiske evne kombinert med hans gode penn, er blant det ypperste i norsk presse. Jeg var så heldig å ha ham som sjef og læremester i noen år da jeg var i Aftenposten. Han er raus og deler gjerne sin kunnskap med andre. Harald er fortsatt et stort journalistisk forbilde.

– Hva var det morsomste / pinligste som skjedde i 2022?

– Mediene har jo flommet over av alvor og kriser i 2022, så det er vel ikke så mye morsomt å komme med. Jeg vil trekke frem en sak en av de mange flinke journalistene i Sykepleien fanget opp fra Trønder-Avisa. Tittelen hos oss var: 14 sykepleiere fra samme kommune søkte jobb som fiskerøktere. Saken er kort fortalt at sykepleierne søker seg jobb på et settefiskanlegg i Steinkjer. Det er en morsom og overraskende nyhet, men også en ganske tragisk sak i en tid hvor sykepleiermangelen bare øker og øker i helsetjenesten. Det sier sitt om arbeidsbelastningen, arbeidsforhold og lønnen til sykepleiere. De 14 sykepleierne så neppe for seg fiskeoppdrett som en fremtidig arbeidsplass da de valgte å bli sykepleiere. For orden skyld må jeg si at det ikke var stillinger til bedriftshelsetjenesten som var utlyst.

– Hva tror du vil påvirke medieåret 2023?

– Her hjemme tror jeg dårlige målinger og personstrider i Arbeiderpartiet vil fortsette å prege nyhetsbilde. Mitt håp er at jeg slipper å høre veldig mye mer om lakseskatt. Strømprisene er jeg ganske sikker på at ruller videre. Dessuten er pandemien slett ikke over. På mitt fagområde som er helse, vil sykepleiermangelen, fastlegekrisen og ikke minst plassering av nye sykehus fortsette være saker som får mye oppmerksomhet.

– Krigen i Ukraina og den usikre situasjonen i hele Europa vil prege oss, også i 2023. Dessverre tror jeg at sirkus Trump fortsetter for fullt i USA, selv om jeg sliter med å forstå at noen kan ta den mannen seriøst. Historien har jo vist at han må tas på ytterste alvor.


Powered by Labrador CMS