Filosof Einar Øverenget, redaktør Anne Hafstad i Sykepleien og Aftenposten-journalist Per Anders Johansen.Foto: Endre Simonsen
Reagerer på at journalister ble «eksperter» under koronapandemien: – Jeg hadde ikke turt det
– Det var helt fascinerende å se hvordan journalister intervjue hverandre. I løpet av et døgn var norske journalister eksperter på smittevern og pandemi, sa redaktør Anne Hafstad da pressens rolle under pandemien var oppe til debatt under PUFF-konferansen.
(FORNEBU): Filosof Einar Øverenget uttalte i et intervju med Aftenposten tidlig i 2022 at pressen hadde sviktet under koronapandemien og mener journalister stort sett fungert som mikrofonstativ for myndighetene.
Dette var utgangspunktet for debatten om pressens rolle under pandemien på PUFF-konferansen fredag.
Ansvarlig redaktør i fagbladet, Sykepleien, Anne Hafstad, mener pressen i utgangspunktet gjorde en god jobb under pandemien.
Hun mener pressen leverte godt på å få ut informasjon når landet ble rammet av krisen.
Likevel er hun klar på at det var ting som kunne blitt gjort bedre.
– Pressen burde vært kritiske tidligere. For eksempel burde de vært mye mer kritiske til hvorfor man ikke skjermer barn og unge, mangel på smittevernutstyr og fordeling av vaksiner, sier Hafstad.
Nåværende statsforvalter i Rogaland, Bent Høie, gjennomførte flere inngripende tiltak som helseminister under den første tiden med pandemien.
Han mener journalistene stilte kritiske spørsmål til myndighetene.
– Hver eneste dag fikk jeg kritiske spørsmål. Det ble jeg veldig glad for. Pressen spilte en utrolig viktig rolle under pandemien. Vi ble sittende lenger å svare på kritiske spørsmål etter pressekonferansen, enn at vi holdt innlegg, sier Høie.
– Men du hadde vel vært fornøyd om pressen bare viderebrakt informasjonen og var passe kritisk, spør debattleder Nina Kristiansen.
– Tvert imot, da hadde jeg vært veldig misfornøyd, svarer Høie.
Filosof Einar Øverenget var også invitert til debatten. Han trekker ikke fram enkeltmedier, men stiller spørsmål det totale medietrykket rettferdiggjøres av farenivået som man faktisk sto overfor.
– I mars var det usikkerhet, men man fikk et klarere bildet etter hvert. Når et narrativ som blir så sterkt, får man etisk blindhet. Man har VGs koronaspesial om antall smittede og døde, og andre aviser hadde sine ting. Det kom i absolutt alle medier hele tiden, sier Øverenget og legger til:
– Det totale medietrykket skapte en frykt opplevelse som jeg mener ikke var inviterende til kritiske innspill.
Statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, var tilstede digitalt.Foto: Endre Simonsen
Reagerer på bruk av journalister som eksperter
Paneldeltakerne var enige om at usikkerheten rundt effekten av tiltakende, og en større enighet internt blant myndighetene, gjorde vanskelig for pressen å finne kritiske stemmer.
Hafstad påpekte at den manglende kunnskapen bak beslutningene var problematisk, både for myndighetene og journalistene.
– I en ideelle verden så hadde vi hadde kunnskap før vi fattet beslutninger. Det hadde vi ikke. Det var det store dilemmaet. Journalistene kunne ikke grave fram forskningsartikler som viste at Camilla Stoltenberg tar feil. De fantes ikke, sier Hafstad.
Aftenposten-journalist Per Anders Johansen mener noen forskere må sette seg ned og se på mediedekningen under pandemien.
– Jeg tror flere av oss er enige om at det ble altfor mye frykt, det ble for få kilder, repeterende og mediene kunne gjort en større jobb, sier Johansen.
Hafstad reagerer på at en del journalister selv ble eksperter på viruset, tidlig i pandemien.
Hun håper forskerne som skal se på medienes rolle under pandemien, tar tak i disse ekspertene.
– Det var helt fascinerende å se hvordan journalister intervjue hverandre. I løpet av et døgn var norske journalister eksperter på smittevern og pandemi. Jeg har helsefaglig- og forskerbakgrunn, men jeg hadde ikke turt å være i nærheten av å leke ekspert i en slik sammenheng.
