NRK-journalisten brukte et halvt år på å kartlegge drap på åpen gate i Oslo

– Det er i overkant med tidsbruk, forteller NRK-journalist Trude Lorentzen.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 29.04.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

(FORNEBU): Gjennom et halvt års arbeid har NRK-journalistene Trude Lorentzen og Øyvind Gustavsen avdekket at en tredjedel av drap i Oslo skjer på åpen gate med tilfeldige vitner.

Under PUFF-konferansen på Fornebu torsdag fortalte Lorentzen om hvordan de arbeidet med saken.

– Vi har lave drapstall i Norge. Det er om lag 30 drap i året, og en forsvinnende liten del av de er tilfeldige, forklarer Lorentzen.

Hun forteller at hun ble inspirert av en lignende sak i Danmark, hvor Danmarks Radio gikk igjennom alle drap som var begått på en spesiell strekning i København.

– Vi ønsket å se om det gikk an å kartlegge noen slike strekninger i Oslo, ved å se på alle drapene de siste ti årene.

Aftenposten-journalist brukte Tinder for å nå kilder i Ukraina

– Ville ha en kjøretur

Teamet har søkt innsyn i alle saker som under etterforskning eller der noen er dømt for forsettlig og overlagt drap de siste ti årene.

– Vi hadde egentlig en ambisjon om å se på 25 år. Men der var det mange ulike avveininger. Det ble åpenbart at dommene var enklest tilgjengelig innenfor det tiårsperspektivet. I tillegg ville vi da måtte tatt med 2011, som var et vanskelig år i statistikken som følge av terrorangrepet. I tillegg får man da utfordringen med at mange av de som har sonet straff nå er sluppet ut, og det vil kunne gi en ekstra belastning, sier Lorentzen.

Resultatet var 60 prikker på kartet. Eller som Lorentzen beskriver det, 60 punktum for menneskeliv.

– Bak alle disse prikkene er det ulike kategorier, og vi ser at blant annet partnerdrap skjer bak alle forskjellige fasader. Og så er det mye psykiatri og kriminelle miljøer, forteller hun og legger til:

– Fjoråret var et skuddår. Da mest i de sørøstlige bydelene. Men grovt sett kunne vi se at en typisk gjerningsmann er en mann i 20–30 årene med kniv, i det private hjemmet med kjent offer.

Saken ble presentert med en kjøretur igjennom sentrumsgatene i Oslo.

– Jeg ville ha en kjøretur fra sted til sted. Men det var vanskelig å finne en strekning. Det var en strekning med flest prikker, men den visste egentlig bare hvor det bor flest folk i Oslo. Men vi valgte å likevel legge inn klipp av at vi kjører igjennom byen, sier hun.

Bjørn Olav Jahr om Baneheia-boken: – Mye av motstanden mener jeg skyldes at mediene ikke gjorde en god nok jobb selv

– Ingen hoder har rullet

Og Lorentzen er klar på at detaljene de måtte lese var grusomme. Hun hadde heller ikke noen erfaring med å lese drapsdommer.

– Det er sterk lesning, og ikke helt sunt å lese de dommene. Det er overdoser, det er en stavmikser på et parteringsdrap, det er grusomme ting.

De verste detaljene er utelatt fra de forskjellige drapene i saken. I tillegg tok teamet kontakt med alle de pårørende i de forskjellige sakene, som fikk lese igjennom før publisering.

I tillegg har tekstene blitt lest av nøkkelpersoner i politiet.

– Politiet vil jo naturlig nok ha saken «nesten ingen drap, alle blir oppklart» men da hadde jeg blitt en «promo-babe» og det var ikke målet. Men de kjente seg igjen i bildet vi tegnet.

Teamet jobbet i et halvt år med saken. Lorentzen er klar på at det er langt mer tid enn hun ellers ville ha brukt.

– Det er i overkant med tidsbruk. Det tok litt av dette her, sier hun og legger til at saken har blitt lest om lag 300 000 ganger.

– En gravejournalists vesen er ikke nødvendigvis å få lønn for strevet. Antall klikk per time brukt er nok ganske lav.

Hun sier det også ikke er det hun ser på som et klassisk graveprosjekt.

– I gravesaker skal hoder rulle, eller noen tas. Men her har det ikke rullet noen hoder, sier hun og legger til:

– Men hvis en prikk på kartet kan unngås fordi man forstår mer om drap, er det verdt mye.