Snåsningen-journalisten: – Når det skjer mye, skulle vi to helst vært på tre plasser samtidig

Ann Helen Bjørum Nordgård mener man har bedre tid til folk når man jobber i lokalavisen.,

Torill Henriksen Journalist

Publisert 04.12.2022 - 07:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

I desember vil Medier24 telle ned til jul med 24 lokalavisjournalister fra aviser over hele landet. Bak dagens luke er Ann Helen Bjørum Nordgård, journalist i Snåsningen i Snåsa kommune.

– Hvorfor jobber du i lokalavis?

– Jeg synes det er spennende. Jeg har tidligere jobben i Finnmarken som var en større redaksjon. Jeg synes det er artig å prøve noe nytt. Og i en lokalavis kommer man mye nærmere folk på en annen måte. Man blir kjent med bygda. Fra januar av begynner jeg i en større redaksjon igjen, Trønder-Avisa.

Medier24s julekalender

Vi er lokalavisen for mediefolk. Da er vi også lokalavisen for lokaljournalister.

Derfor vil vi bruke desember for å dra et knippe av de fine lokalavisjournalistene fra hele Norge frem i spaltene.

I julekalenderen vår blir du kjent med tjuefire lokalaviser, tjuefire lokalavisjournalister, tjuefire juletradisjoner og tjuefire lokalavisminner.

Har du lyst til å være med i kalenderen? Ta kontakt på torill@medier24.no

– Hva er den største utfordringen med det?

– Jeg føler ikke jeg har møtt så mange utfordringer. Men vi er bare to her, så av og til når det skjer mye, skulle vi helst vært på tre plasser samtidig.

– Beste lokalavisminne?

– Generelt det at man har bedre tid til folk. Bedre tid til å sette seg ned og prate. Man kan ta en ekstra kopp kaffe med folk i en lokalavis.

– Beste sak i år?

– Var litt vanskelig å bestemme seg for beste sak, men jeg synes saken om huset som ble demontert på Snåsa, og sendt hele 70 mil nordover, var artig på flere måter. For det første er det ikke hver dag et gammelt tømmerhus legger ut på en så lang reise. Det ble flyttet fra Vestbygda i Snåsa, til Vestbygd (ja, det heter nesten det samme) som ligger i Løddingen i Nordland. Men det som gjorde denne saken så fin, var at en av karene som var med på å demontere, og sette det opp igjen, Martin Aasum, fikk en spesiell overraskelse. Under arbeidet dukket to signaturer opp fra da huset ble satt opp. Det var navnene til Lars Eriksen Kleiv og Erik L. Kleiv. De var Martins tippoldefar og tipp-tippoldefar som hadde jobbet med samme hus. En slags familieforening som reiser gjennom tid og håndverkstradisjon der altså. En skikkelig fin lokalavis-sak.

– har du en uvanlig jule/førjuls-tradisjon?

– Jeg bruker å sette på Hans Rotmo, lage klubb og duppe, og pynte mitt bittelille juletre på ca 30 cm.