Hun mener mediene har et ansvar for den synkende tiltroen til poltikere.
– Vi har vært igjennom en del
store saker de siste årene. Og det er saker som er viktige. Men det bidrar i
sum til at det er et inntrykk av at politikere bare vil inn i politikken fordi
de vil ha makt og penger. Og det er trist. Der mener jeg mediene har et ansvar
for å bidra positivt, sier Abusland.
– Skaden har ikke vært stor
Jon Helgheim (FrP) er ikke enig i at pressen har gjort det
vanskelig å være politiker.
– Jeg mener ikke pressen har
gått for langt, jeg synes det er rart at de ikke har gått lengre. Vi politikere
må vite det når vi stiller til valg at vi blir sett i kortene.
Han mener politikerne selv har svartmalt det å være
politiker.
– Og jeg synes også det er
irriterende når det for fjortende gang kommer innsynskrav på reiseregningene,
og alle mediene skal sjekke pendlerboligen. Men vi glemmer hvor privilegert man
er som politiker.
Tina Bru (H) mener politikerne har vært gjennom noen har
hvor det har vært ekstra krevende.
– Men tilliten man har til
politikere i Norge er høy, og skaden har ikke vært stor. Og så er spørsmålet om
det vil gå over eller ikke. Jeg tror det går over, sier Bru.
– Mindre samlet medietrykk
Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, mener at
pressen var blitt bedre de siste årene til å tenke på samlet medietrykk.
– Jeg mener at det har blitt
en veldig stor økning av refleksjon og ansvarsfølelse i store saker. Mediene
prøver nå å dempe de uvesentlige sakene, og skriver ikke om andre ting som gjelder
vedkommende som står i komplekset. Dette var helt annerledes for noen år siden,
sier Aalborg, og viser til hvordan Vårt Land selv dekket saken om Olaug
Bollestad i sommer.
– Vi forsøkte å begrense
trykket, og det tror jeg også andre medier prøvde.
– Føler man blir revet i stykker
Bru mener mediene tar for lett på det samlede medietrykket.
Hun viser til sin egen sak, og forklarer at det som plaget henne var det
massive trykket, som forsvant før saken var avklart.
– Jeg husker veldig godt
pendlerbolig-saken og min egen sak der. Da Skatteetaten sendte ut varsler, var
det et veldig trykk, og et enormt press fra mediene om at alle måtte stå fram. I
mange av de sakene ble varslene lagt vekk, og noen andre fikk krav, sier Bru og legger til at 13 av sakene ble klaget inn i Skatteklagenemnda.
I forrige uke sendte Skatteklagenemnda ut innstilling på de fleste av sakene, og det ble kjent at flere av politikerne fikk medhold.
– Men det har det vært skrevet ekstremt lite om. For nå er man liksom ferdig med det sakskomplekset.
Bru legger til at selv om en slik
sak omfattes av mediene som en døgnflue, glemmer ikke representantene det.
– Man opplever at hele ens integritet
står på spill, man føler man blir revet i stykker. Og hvis du faktisk ikke har
gjort noe galt, og det ikke blir fulgt opp i mediene i ettertid, synes jeg det er
svakt.
– I politikernes disfavør
Helgheim er enig i at oppmerksomheten fra pressen kan være
massiv, og at når det blir klart at det ikke er gjort noe feil, er det stille.
– Jeg synes også det er litt
rart at det kun er saker hvor det er i politikernes disfavør.
Han viser til at han selv fikk et oppslag i Aftenposten
etter at han hadde fått 5000 kroner for mye utbetalt fra reiseregningene.
– Når det i ettertid ble
sjekket grundigere, viste det seg at jeg hadde tapt mange flere tusen. Men det
skrev ingen om.
Rettelse: I en tidligere versjon av tittelen i denne saken og i en pushmelding ble Tina Bru sitert på at «man føler man blir revet i filler». Det er feil. Det riktige skal være «revet i stykker». Feilen ble retten 13.11.24 klokken 11.02.