- Noen av verdens største merkevarer finansierer uvitende både islamistiske ekstremister, hvite raseforkjempere og pornografi.
Det skriver The Times denne uka, med en egen artikkel som forklarer hvordan den programmatiske annonseverden på nett fører til at store selskaper har tilnærmet null kontroll over hvilket innhold reklamen deres blir plassert ved siden av - hvis de velger å bruke en annonseplattform som Google.
(Artiklene krever pålogging og brukerprofil, men man kan lese to artikler i uka uten å betale eller legge igjen kredittkortopplysninger).
Fjernet noen filmer
Ifølge den britiske storavisa dukker annonser fra hundrevis av store selskaper, universiteter og gode formål, inkludert Mercedes-Benz, Waitrose og Marie Curie, opp på hatsider og YouTube-videoer med ekstremt innhold.
Det være seg med IS-støttende budskap, eller Combat 18, en gruppe som Times omtaler som «pro-Nazi».
Beskrivelsene har skapt harme både på politisk nivå og fra de store selskapene. Ikke minst fordi, igjen ifølge The Times, så må alle som skal tjene penger på YouTube få sin konto manuelt godkjent før de kan få omsetning av det.
Google kommenterer til avisa at filmer som bryter regelverket, ikke skal vises på YouTube. I etterkant har noen av de omtalte filmene blitt fjernet.
Ikke annonsørenes interesse?
Saken settes i sammenheng med den store «krigen» mellom annonsører og mediebyråer i USA, og beskyldninger om både svindel og skjulte rabatter.
Den britiske sammenslutningen av store annonsører stiller nå soørsmålstegn om programmatisk annonsering drifes fram av byråenes behov for fortjeneste, heller enn bedre resultater for kundene.
Jan Morten Drange, administrerende direktør for Annonsørforeningen (ANFO).ANFO / Getty Images
- Trekker det litt for langt, men...
Den norske Annonsørforeningen (ANFO) følger godt med i de store strømningene internasjonalt, og direktør Jan Morten Drange sier dette om de aktuelle avsløringene fra The Times og The Sun, som også omtaler saken:
- Avisene konkluderer kanskje litt feilaktig med at merkevarer finansierer terror - det er nok å trekke dette for langt. Men: Annonsør og merkevare blir definitivt skadelidende av slike tilfeller, sier han til Medier24.
Han legger ikke skjul på at det programmatiske økosystemet har sine utfordringer, både mot svindel - og tvilsomme nettsider som tjener penger som annonsørene kanskje helst skulle sett gå til andre steder.
Drange mener at den såkalte «whitelistingen» som skal forhindre slikt, aldri vil være god nok. Og at systemet er for komplisert og uoversiktlig:
- Det er for mange ledd mellom annonsør og media. Det er crowded, uoversiktlig og mystisk. Og som man sier: Where there is mystery, there is margin!
Hvor ligger så løsningen? I det store bildet håper Drange den «digitale dugnaden» som P&G-direktør Marc Pritchard tok initativ til, får effekt både i USA og dermed gjerne i resten av verden:
- Bransjen selv må løse disse utfordringene. Vi bidrar selvsagt også med å make digital great agan, sier Drange.
- Og når det kommer til annonseinntekter på propagandafilmer og hatbudskap: Her ligger rett og slett løsningen hos de store digitale plattformene. Sånn kan det ikke være.
