En særnorsk «Google-skatt» vil neppe treffe de globale aktørene - men heller ramme norske annonsører og markedsførere

• JAN MORTEN DRANGE, direktør i ANFO (Annonsørforeningen)
• RUNAR PAHR ANDRESEN, styreleder i ANFO

Innlegget har også vært publisert i Dagens Næringsliv.

I disse dager behandler Stortinget et forslag som gjerne omtales som «Google-skatt». Forslaget er stillet av stortingsrepresentant Une Bastholm fra MDG. Hun ber Stortinget om å utrede en særnorsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller.

Og mener det er på tide med en oppdatering av skattesystemet både på nasjonalt og internasjonalt nivå for å sikre at selskaper som bla Google og Facebook, beskattes i det markedet de opererer.

ANFO Annonsørforeningen organiserer oppunder 200 bedrifter, hvorav de aller fleste større annonsører og markedsførere i Norge. Eksempler på våre medlemmer er Orkla, Telenor, Norwegian, COOP, DNB, og så videre. 

Vi støtter representantens holdning i at det bør vurderes tiltak mot globale selskaper som gjennom aggressiv skatteplanlegging har et vesentlig lavere skattenivå enn lokale virksomheter.

Vi er imidlertid svært skeptisk til om dette løses ved en egen norsk tilnærming til en i aller høyeste grad internasjonal utfordring.

Vi mener at særnorske regler kan svekke konkurransekraften for norske annonsører og markedsførere.

Vi frykter at slike forslag, som i praksis vil kunne bli en variant av en reklameskatt, kan få utilsiktede negative konsekvenser for norske markedsførere da tiltakene høyst sannsynlig vil ramme norske annonsører og ikke de globale aktørene de er ment til å treffe.

I praksis vil en særnorsk digital omsetningsavgift (eller «reklameskatt») ikke betales av selskaper som Google eller Facebook da de selger sine tjenester fra utenlandske selskaper (gjerne fra Irland). I mangel av omforente løsninger med andre land vil en slik skatt eller avgift kunne måtte kreves inn av de annonsørene som kjøper digital annonsering i Norge.

Internasjonale annonsører handler ofte media på internasjonale avtaler, og det er betydelig risiko for at de fortsatt vil kjøpe annonsering fra andre land uten at det i praksis fanges opp av en særnorsk avgift. Dermed vil disse aktørene kunne få et ytterligere konkurransefortrinn mot lokale norske annonsører.

Slike hastetiltak vil altså kunne øke vårt kostnadsnivå og en omsetningsavgift på digital annonsering kan rett og slett vri konkurransen til fordel for våre globale konkurrenter.

Særnorske tiltak vil heller ikke løse en internasjonal skatteutfordring. Vi mener det er avgjørende for gode løsninger at tiltak i Norge harmoniseres med det som gjøres internasjonalt.

De digitale virksomhetene vi her snakker om er per definisjon globale. Skattemessige utfordringer relatert til dette må følgelig løses via internasjonalt samarbeid. Både OECD og EU utreder nå helt konkrete forslag for beskatning av denne type virksomheter.

OECD har blant annet, gjennom BEPS-prosjektet, vist både handlekraft og at man kan komme frem til gode omforente løsninger for å motvirke uønsket internasjonal skatteplanlegging.

Norge deltar i dette arbeidet, og bør jo da også forholde seg til de forslag som ganske snart legges frem.

Gode løsninger er komplisert - hadde dette vært enkelt hadde man løst dette tidligere. Særordninger i enkelt land vil ytterligere komplisere en utfordring som allerede er betydelig.

Forutsigbarhet er viktig for norsk næringsliv. ANFO mener at norske kortsiktige særordninger vil skape usikkerhet og ikke en ønsket forutsigbarhet vi trenger. Vi er således helt enig med Finansdepartementet i at det her er viktig å finne omforente løsninger internasjonalt. I en digital verden som blir mer og mer global er internasjonale spilleregler avgjørende. Et av virkemidlene er OECD.

Vi er bekymret for at man i en iver etter å finne løsninger på et alvorlig problem fristes til forhastede beslutninger som skader norsk konkurransekraft, kompliserer muligheten for felles internasjonale spilleregler og skaper ytterligere usikkerhet.

Vi oppfordrer derfor til å være litt tålmodig for å finne felles gode løsninger i et internasjonalt samarbeid.