Schibsted-direktør mener leserne blokkerer aviser fordi de får irriterende reklame andre steder
DSAD: - Våre nettsteder er ikke hovedforklaringen på bruk av adblocks, mener annonsedirektør Per Håkon Fasting i Schibsted. Bransjen leter fortsatt etter et felles motangrep.
Annonseblokkering er ett av buzz-ordene i mediebransjen for tida. Andelen som gjør det varierer trolig fra rundt 10 prosent for tradisjonelle lokalaviser, til over 50 prosent i yngre og mer tekno-orienterte lesergrupper.
Og andelen øker ventelig etterhvert som det blir tilgjengelig på mobile plattformer - og verktøyene bedre.
Men fortsatt har ikke Schibsteds aviser merket de store følgene av at blokkering ble tillatt på iOS9, skal vi tro Fasting:
- Nei, vi har ikke sett noen stor endring så langt, sier han til Medier24.
- Så det er ikke noe stort problem for dere?
- Det utgjør ikke store inntekter for oss så langt. Men vi sørge for å håndtere dette slik at det ikke gjør det i framtida, understreker Fasting.
Medier24 snakker med Schibsted-direktøren i etterkant av en debatt på Den store annonsørdagen onsdag, i regi av Annonsførforeningen (ANFO).
På Latter diskuterte et panel av både annonsører, byråer og mediene hvordan de skal møte framtida. Endringer, endringer, og endringer!, var tittelen på debatten.
Og det var her Fasting uttalte at nettavisene «ikke er hovedforklaringen på hvorfor folk bruker adblock».
- Forbrukerne sier at det ikke er på grunn av reklamen på Aftenposten eller VG at de har adblock. Det handler i større grad om mer irriterende og inntrengende reklame på knyttet til levende bilder som for eksempel Youtube, og andre nettsider, sa direktøren.
Overfor Medier24 utdyper han det slik:
- Dette er noe leserne sier til oss. Vi har spurt dem, og har gode data på hvorfor de bruker adblock, mener han.
- Men alle har et ansvar for å finne gode løsninger på dette, også vi i Schibsted selvfølgelig, legger Fasting til.
Flytter penger for å nå brukerne
Adblock er langt fra det eneste problemet for tida. Det blir også stadig færre annonser, i en tid der kundene flytter stadig mer penger bort fra de tradisjonelle kanalene.
- Vi har jobbet i fire-fem år med å redusere de tradisjonelle mediene, og flytte penger over på nye kanaler. Og i løpet av fem-ti år blir det ganske mye penger, sa Christian Træland, senior marketing manager i PepsiCo i debatten.
Han mener tradisjonelle medier og samarbeid med dem fortsatt vil ha en funksjon, men at det er utfordrende å nå den ettertraktede gruppen 15 til 25 år der.
DNB og Telenor fortalte også hvordan de bruker stadig mer penger på egne kanaler, content marketing og sponsorkampanjer.
Men alt gjøres ikke inhouse. Vil reklamebyråene forsvinne? Nei, men mer og nye samarbeid må til.
- Den gode, kreative ideen vil overleve. Vi trenger reklamebyråer som klarer å tenke digitalt, sa Aina Lemoen Lunde, kreativ leder i DNB.
Men hvis ingen ser annonsen?
Men tilbake til start i denne artikkelen og annonseblokkering:
Hva da, hvis ingen ser annonsen?
Og når stadig flere blokkerer dem? Får bransjen nå igjen for å ha ropt KLIKK HER og SJEKK DETTE i glorete bannerannonser i mange år, spurte Helene Friis, markedsdirektør i Telenor Mobil.
Kanskje. Og det hjelper neppe å oppfordre leserne til å være snille og bidra litt, de også.
- Vi setter nok for høye krav til forbrukerne, hvis vi forventer at de skal løse dette, sier byråsjef Maria Aas-Eng i RED Media Consulting.
Fra verden rundt oss leser vi at stadig flere medier prøver å stenge ute de som bruker annonseblokkering. Schibsted svenske aviser vil trolig teste ut dette snart.
- Det er ikke noen ideell løsning. Men nå prøver noen dette, og så ser vi hvordan det fungerer, sa Schibsteds annonsedirektør Per-Håkon Fasting i debatten.
Schibsted jobber både på tvers av medier i flere land i eget konsern, og sammen med andre, norske nettaviser for å diskutere en «løsning» på adblock-problemet.
For journalistikken må finansieres på den ene eller andre måten, slår annonsedirektøren fast.
- Og jeg er helt sikker på at vi finner en løsning på dette. Vi må møtes et sted på midten, sa Fasting.
Overfor Medier24 etter debatten ville han ikke spå hvilke løsninger eller tiltak de skulle komme fram til, men at de nok måtte snakke sammen noen uker til.
Men det er viktig for nettavisene å gjøre noenlunde det samme: Slik at ikke én stenger, og at brukerne da rømmer til en annen nettavis.
