– Hvem skal bestemme hva som er falskt, og hva som er sannhet? Selvfølgelig sitter ikke jeg på noen fasit, men jeg er rimelig sikker på at svaret ikke er Mark Zuckerberg alene, skriver Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, i dette debattinnlegget i KOM24.
Beate Oma Dahle/Stian Lysberg Solum / NTB
Debatt:
Kulturministeren: Sammen kan vi stille krav til tech-gigantene
«Jeg har aldri hevdet å ha alle svarene, men ett krav kan vi ikke fravike: Fjerning av lovlig innhold skal ikke gå på bekostning av ytringsfrihet.»
Ståle Lindblad hevder i KOM24 at jeg legger fram en enkel løsning på et komplekst problem, når jeg mener at redaktørstyrte medier bør skjermes i det pågående arbeidet med Digital Services Act. Jeg har aldri hevdet å ha alle svarene, men ett krav kan vi ikke fravike: Fjerning av lovlig innhold skal ikke gå på bekostning av ytringsfrihet.
– Svaret er ikke Zuckerberg alene
Lindblad mener det er en selvmotsigelse å hevde at de sosiale mediene ikke fjerner nok innhold, men at de samtidig fjerner for mye. Det er jo nettopp denne balansen som gjør dette arbeidet så komplekst. Vi ønsker selvfølgelig at plattformene raskt skal fjerne ulovlig innhold. Vi ønsker heller ikke at falske nyheter og desinformasjon skal spres i så stor grad at det kan svekke det offentlige ordskiftet og skade demokratiet. Men: Vi må sikre at fjerning av lovlig innhold ikke går på bekostning av ytringsfrihet. Derfor kan ikke regulering som har som formål å fjerne ulovlig innhold, være utformet så strengt at plattformene fjerner mye lovlig innhold i samme slengen, for å være på den sikre siden. Og som Lindblad også spør: Hvem skal bestemme hva som er nyhetsverdig? Jeg supplerer: Hvem skal bestemme hva som er falskt, og hva som er sannhet? Selvfølgelig sitter ikke jeg på noen fasit, men jeg er rimelig sikker på at svaret ikke er Mark Zuckerberg alene.
Avsløringene i Wall Street Journal har blant annet belyst hvor enorm makt en plattform som Facebook kan ha. En endring i algoritmene bidro til å fyre opp ordskiftet og øke polariseringen etter det amerikanske presidentvalget i så stor grad at det kan ha bidratt til stormingen av kongressen. Samme avis har også vist hvilken makt Facebook har til å bestemme hvilke politiske bevegelser som blomstrer opp, og hvilke som visner. Dette kan ikke fortsette å skje i det skjulte. Det er derfor jeg mener det aller viktigste vi kan gjøre, er å kjempe for åpenhet. Vi må få innblikk i hva som slettes og modereres, hvordan algoritmene fungerer, og hvilke hensyn som veies opp mot hverandre når beslutningene tas bak lukkede dører i tech-selskapene.
Lindblad hevder at vi ikke kan forvente at en moderator hos Facebook klarer å sette et bilde i sin rette kontekst, for eksempel bildet av napalm-jenta i Vietnam. Tja. Dette viser jo nettopp hvorfor vi ønsker at Google og Facebook skal fratas muligheten til å fjerne redaksjonelt innhold. De redaktørstyrte mediene er best egnet til å foreta slike vurderinger og til å gjennomføre nødvendig kvalitetssikring. Jeg er selvfølgelig klar over at dette også kan ha problematiske sider, noe jeg også viser til i det opprinnelige innlegget. Jeg forstår bekymringen for at et unntak for mediene bare vil føre til at desinformasjon spres i like stort eller større omfang av aktører som kan påberope seg å etterleve redaksjonelle prinsipper. Men alternativet er verre. Vi kan ikke la sosiale medier som ikke opererer etter journalistiske eller presseetiske prinsipper, alene moderere hva mediene kan og ikke kan publisere.
Vil løfte temaet i Norden
Derfor er jeg positiv til EUs posisjon i det pågående arbeidet for å regulere tech-gigantene, der et av de viktigste grepene er å sikre mer åpenhet. Forslaget til Digital Services Act tar sikte på å gi større demokratisk kontroll og tilsyn med plattformene, og dermed redusere risiko for manipulasjon, desinformasjon og ulovlig innhold. De største internettbaserte plattformene skal blant annet pålegges å foreta årlige risikovurderinger av hvilke systemiske risikoer som ligger i tjenestene, og gjennomføre tiltak for å begrense disse. Det inkluderer vurderinger av utbredelsen av ulovlig innhold, negativ innvirkning på grunnleggende rettigheter og manipulasjon av tjenestene. Slik legges et større ansvar og press på plattformene om å ta disse problemstillingene på alvor, samtidig som vi ikke påberoper oss noen makt over hva som er sannhet, eller hva som er kvalitet. På denne måten jobber EU også sammen med plattformene og sikrer at tiltakene er tilpasset nå-situasjonen, slik Lindblad etterlyser.
Jeg vil fortsette å følge prosessene i EU tett, og jeg har tatt et initiativ overfor de andre nordiske kulturministrene for å løfte dette temaet og stå sammen i det videre arbeidet. Forslagene som ligger på bordet i Brussel nå, vil ikke løse alt. Men de er viktige skritt i riktig retning, og flere nye rettsakter er i støpeskjeen i EU. Silicon Valley skjelver nok ikke i buksene av innlegget til en norsk kulturminister, men når Europa står sammen, kan vi også nå fram til Dear Mark.
