I Danmark trues redaktørene med fengsel om de skriver enkelte saker: – Dere skal være glad dere jobber i Norge, sier dansk redaktør

(TØNSBERG): Da den danske etterretningssjefen ble arrestert i desember i fjor, fikk danske Politiken en klar beskjed fra dansk etterretningstjeneste: om at hvis de omtalte visse detaljer, vil myndighetene sikte dem for landsforreæderi ved å bruke en paragraf som handler om å lekke opplysninger.

Det forteller sjefredaktør i Politiken, Christian Jensen.

– Paragrafen skiller ikke mellom hvem som gir eller hvem som får opplysningene, sier Jensen.

Det betyr at danske journalister kan siktes om de får vite taushetsbelagte opplysninger om rikets sikkerhet som noen andre har lekket.

– Vi har et problem mellom etterretningstjenesten og den frie pressen, sier Jensen.

Sjefen for etterretningstjenesten ble arrestert

Bakgrunnen for besøket i Jensens redaksjon, handler om fiberkabler som brukes til overvåkning og lederen for dansk etterretningstjeneste, Lars Findsen.

Findsen ble varetektsfengslet i desember i fjor. Ifølge Danmarks Radio ble han siktet for lekkasje av «høyt klassifiserte opplysninger».

– Det er mye jeg kan si, og det er mye jeg ikke kan si, sier Jensen i starten av foredraget på SKUP.

Han sier dansk offentlighet ikke vet detaljene i hva Findsen er siktet for. Jensen sier dansk presse har havnet i et dilemma.

Risikerer fengsel

– Vi er havnet i en situasjon der vi beveger oss i et minelandskap. Vi står i den største etterretningsskandalen i Danmark, men offentligheten vet ikke hva skandalen handler om, sier Jensen.

Han mener pressen ikke skal la seg skremme, og at han ikke er redd for å måtte møte i retten for å forsvare å ha publisert noe han mener har offentlighetens interesse, men at det er vanskelig å jobbe med.

– Hvis vi omtaler noe av dette, så risikerer vi å bli siktet.

Har en åpning i norsk lov

Jon Wessel-Aas tror ikke truslene den danske redaktøren har opplevd reelt sett kan føre frem ifølge dansk lov og menneskerettighetene, selv om det trues med det.

Han tror ikke norske myndigheter kan bruke samme metode.

– I Norge har vi også bestemmelser som kan ramme journalistikk, men vi har en egen NOU som kom i 2003, som handler om det kapitelet i straffeloven som handler om rikets sikkerhet. Der er de veldig bevisst om pressens rolle, sier Wessel-Aas.

Han sier det handler om å ikke røpe opplysninger uten grunn. Men at pressens frihet er tatt med i loven.

– Vår lov har en åpning i selve ordlyden, som er med hensikt lagt inn for å ivareta det dilemmaet: at pressen kan dekke ting staten mener burde vært holdt hemmelig, sier Wessel-Aas.

Ikke trusler, men press

– Vi har mer dialog, og ikke de samme lovene i Norge, men vi skal ikke være naive, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Andreas Bakke Foss, journalist i Aftenposten sier han aldri har opplevd trusler i Norge, selv om han har jobbet mye med den norske e-tjenesten og PST. Han har hatt flere møter med dem.

– Ingen tropper opp og truer journalistene, men jeg har opplevd det man kan kalle et press om at man ikke skal skrive noe, sier Bakke Foss.

Bakke Foss mener det er bra og viktig å prate med tjenestene for å få deres syn på saken, selv om han har gått fra flere møter med informasjon han ikke kan skrive om.

– Skal ta det på alvor

Eirik Veum, journalist i NRK har opplevd noe lignende i en sak der føringen var at de helst ikke skulle omtale saken.

– Det vi tenkte mest på, var at vi aldri fikk jobbe med dette temaet igjen, at døren til kildene ville lukke seg, sier han, men legger til at det heldigvis ikke skjedde.

Han har et annet konkret eksempel der han vurderte å skrive om hvor mange spesialpiloter som jobbet i luftforsvaret, hvor han fikk beskjed om en slik informasjon kunne bli brukt til å blåse en russisk dobbeltagent.

– Man vet jo ikke om slikt stemmer, men når tjenestene sier at dette kan true rikets sikkerhet, skal man ta det på alvor, sier han.

– Dere skal være glade dere lager journalistikk i Norge, sier Christian Jensen.