– Jeg har ikke venner blant politikere eller personer med makt. En av grunnene er at jeg kanskje ikke er en særlig populær reporter, sier Anders Magnus, som går inn i sine fire siste måneder som NRK-reporter.

Snart blir NRK-veteranen Anders Magnus pensjonist: – Jeg er ikke en særlig populær reporter

– Jeg har ikke venner blant politikere eller personer med makt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Anders Magnus (69) lover å gå pent ut av NRK-døren når han fyller 70 i april neste år.

Selv om han synes NRK kunne spart seg en autogenerert e-post med «Denne e-posten kan ikke besvares.»

– E-posten sa jeg måtte slutte innen utgangen av måneden jeg fyller 70 år. Jeg synes godt de kunne sendt en beskjed med en underskrift, og ikke bare en melding fra «systemet», sier Anders Magnus.

Men han slutter altså 30. april 2022.

I høst han hatt frie tøyler til å lage reportasjer utenom nyhetsturnus. Han kom hjem til Norge i august, etter fire år i Washington for NRK, de fire mest heseblesende korrespondent-årene han har hatt, etter fire år i Cape Town 1998-2002 og Beijing 2010-2014.

– Det var godt å komme hjem. Mange snakker om korrespondentsyken, men jeg har ikke fått den. Årene i USA var morsomme, men den mest slitsomme yrkesperioden jeg har hatt i mitt liv. Det var et kjør fra morgen til kveld, sier Magnus.

Han frykter regelrett at USA er på vei ut av demokratiet.

– Enda mer enn at Trump skal komme tilbake frykter jeg det skal komme en tilsvarende politiker av samme udemokratiske legning, bare smartere.

– Det er jo heller ikke bare republikanerne som er årsaken. Demokratene kaller partiet for et stort telt, men sannelig krangler de så busta fyker inni teltet. De spenner fra å være til venstre for Rødt, til høyre for FrP. Det beste kunne være at USA fikk fire ulike partier, som måtte danne koalisjonsregjeringer. Nå er systemet dysfunksjonelt. USA må også reformere valgsystemet, slik at ikke Wyoming med 700.000 innbyggere har like stor innflytelse i Senatet som stater med mange millioner innbyggere.

– Ingen av delene ser ut til å være særlig aktuelle?

– Nei, nei, men jeg snakker om en ideell verden, sier Anders Magnus.

Han syntes altså det var «deilig» å komme hjem til et land hvor uenige politikere må samarbeide, og hyller, som mange andre, de norske mindretallsregjeringene.

– Det er en lykke at vi har det sånn i Norge, at de klarer å samarbeide. Jeg er veldig stolt av det.

Anders Magnus på plass i Washington, D.C.

Bergenser i og utenfor Oslo

Anders Magnus pendler. I 2004 kjøpte han og kona en leilighet i Oslo, i tillegg til sitt gamle trehus i Bergen, som de kjøpte i 1978.

Han høres jo ut som han er en østlending, men insisterer altså på at han er bergenser. Selv om han tilbringer mye tid i Oslo.

Altså:

– Jeg har alltid jobbet i Oslo når jeg har vært hjemme i Norge. Men jeg er bergenser, og har bodd der siden jeg studerte sosialøkonomi i Bergen på 1970-tallet, og møtte kona mi. Omsider tror jeg også bergenserne har godtatt meg, og akseptert meg som bergenser, sier Magnus.

Så begynner han lovprisingen av vestlandsbyen. Det fremstår litt rart, når han ikke har den insisterende dialekten.

– Det krever litt mer forberedelse å komme seg ut i marka i Oslo. I Bergen kan du gå fra sentrum til flotte fjell i løpet av minutter. I Oslo må du på trikken eller i bilen. I Bergen må man jo ut når sola skinner, man må ta det på sparket […].

Sa Anders Magnus. Opptakeren ble slått av da han kom til hvor vakkert det er å høre buekorpsene spille.

Nytt kne til jul

Til jula kommer de to barna hjem, og sannelig også tre barnebarn. Da skal han ta det rolig fordi han like før jul mest sannsynlig har fått seg et titan-kne på grunn av artrose.

– Har du betalt nok skatt i Norge til å betale det?

– Ja, absolutt, jeg har betalt masse skatt, ler Magnus.

Han er mild som sønnavinden, men opplever selv at han er en journalist som har stått utenfor, og laget reportasjer som går mot strømmen.

Han trekker selv frem sine reportasjer fra Sverige og Oslo Øst, hvor han ble kritisert for stigmatiserende journalistikk om kriminalitet og dårlige kår.

Gjengkriminelle

– Mange kvier seg. Jeg synes det er nødvendig å lage reportasjer som informerer om kriminelle gjenger i Sverige og i Norge. Jeg har aldri brukt uttrykket «svenske tilstander», men ettertiden har vel vist at gjengkriminalitet har fått fotfeste særlig blant en del unge på østkanten. Det har bare blitt verre. Jeg synes flere journalister kunne gått inn i mer kontroversielle ting, og ikke bare følge strømmen.

Magnus er også opptatt av at han ikke eier aksjer eller har styreverv, og ikke venner med makt.

– Jeg har ett medlemskap i en forening, og det er Bergens skog- og treplantingsselskap. Jeg mener virkelig at journalister skal holde avstand, og ikke være venner med politikere. Vi har sett mange tendenser til det motsatte med pølsefester og annet det siste året. Jeg har ikke venner blant politikere eller personer med makt.

– En av grunnene er at jeg kanskje ikke er en særlig populær reporter, og det spenner vel fra Rødt til Frp. Noen synes jeg stiller litt for kritiske spørsmål, men jeg mener det er vår viktigste oppgave, sier Magnus.

Powered by Labrador CMS