Journalist og leder av Barents Press, Amund Trellevik, sier mediefolk må handle.
NTB / Privat / montasje
KOMMENTAR:
Vi skålte i vin med fredsprisvinnerne. Nå skylder vi dem å handle
«Festlunsjen er ferdigspist - og nå gjelder det å følge opp talene i det virkelige liv. Det står nemlig om liv eller død for våre kolleger», skriver Amund Trellevik.
Tirsdag ble nok en mørk dag for mediefrihet i Russland. Mens russiske bomber hagler over sivile i Ukraina, besluttet russiske styresmakter å stenge ned to av de siste mediekanalene som bidrar med sannferdig informasjon om Putins brutale angrep på nabolandet.
Radiokanalen Moskvas Ekko og TV-stasjonen Dosjd er anklaget for å publisere oppfordringer til «ekstremistisk aktivitet og vold» av russisk påtalemyndighet. Kanalene er også anklaget for å bevisst spre falsk informasjon om handlingene til russisk militært personell som deltar i spesialoperasjonen for å beskytte de uavhengige republikkene Luhansk og Donetsk.
Våre russiske kolleger trenger hjelp, og det raskt. Krigen i Ukraina har blitt brukt av det russiske regimet til å strupe det lille som er igjen av kritisk presse i Russland. De første bombene var ikke sluppet over Ukraina før det ble forbudt å omtale krigen som en krig. Det russiske medietilsynet beordret fjerning av artikler som ikke omtalte invasjonen som en «militærteknisk operasjon», men faktisk brukte ordet «krig» og «invasjon». I Norge kaller vi dette sensur.
Senere har russiske styresmakter truet med å ta i bruk forræderilovgivningen, med en strafferamme på inntil 20 års fengsel, på alle som bidrar med informasjon til fremmede stater. Hva nå enn det skulle bety.
Og mens russisk politi banker opp og tauer inn fredelige demonstranter som tar til gatene for fred, blir altså noen av de mest modige menneskene i Russland tatt av lufta.
Det var fullt hus på fredsprislunsjen på Pressens hus i Oslo den 11. desember i fjor. Folk reiste seg da fredsprisvinnerne Dmitrij Muratov og Maria Ressa kom inn. Det ble holdt mange fine taler fra norske medieledere om viktigheten av en kritisk og fri presse. Pressens viktighet i et fungerende demokrati ble sikkert nevnt flere ganger. Det ble skålt i vin. Det vet jeg, for jeg var en av de som fikk lov å være tilstede. Og alle var enige om at det var en fin og flott og verdig dag.
Nå er det på tide å følge festtalene opp i praksis. For våre russiske kolleger står det om liv eller død. Det er nå man skal bidra økonomisk. Det er nå man skal minne alle man møter om at noen få hundre russiske journalister står med ryggen mot veggen og kjemper en innbitt kamp mot et despotisk statsleder som har som mål å kvitte seg med alt av kritisk offentlighet.
Både TV Dosjd og Moskvas Ekko fortsetter sine sendinger, men på andre plattformer som Facebook, Twitter, Instagram, Youtube og Telegram. Spørsmålet er hvor lenge det går før regimet til Putin skrur av internett i Russland. Gitt den utviklingen vi nå ser kan det skje før vi aner. Det står respekt av den innsatsen våre russiske kolleger legger ned.
La oss vise dem den respekten de fortjener.
