Amedia har gjennomført en undersøkelse blant redaktørene i konsernet, og deres uavhengighet og frihet.
Onsdag ble funnene fra undersøkelsen presentert for redaktørene på konsernets redaktørforum på Gardermoen.
69 av konsernets 93 redaktører har deltatt i undersøkelsen gjennom både spørreundersøkelser og 15 dybdeintervjuer.
Føler seg uavhengig
Det var konsernledelsen og direktør for utgiverspørsmål Stig Finslo som tok initiativ til undersøkelsen.
– Redaksjonell frihet er DNA-et for alle redaktørstyrte medier, også for oss i Amedia. Vi er opptatt av å ha ryddig forhold på dette området, og ønsket aktivt å få fram redaktørenes stemmer, erfaringer og opplevelser på et så sentralt område, sier Finslo til Medier24.
Han legger til at de har jobbet med disse spørsmålene over tid.
– Vi ser at dette er noe vi må følge opp jevnlig, fordi det stadig dukker opp nye problemstillinger. Så er dette rett og slett en invitasjon til en intern prosess for å utvikle og forberede oss på et kjerneområde, sier Finslo.
Redaktørene ble spurt om både forståelse av uavhengighet, opplevelse av uavhengighet, press, publisistiske utfordringer, innflytelse på rammevilkår og forsøk på påvirkning.
På spørsmålet om hvordan redaktørene opplever sin egen
situasjon i forhold til å være fri og uavhengig, svarer 73,9 prosent at de er svært
eller helt uavhengig.
18,8 prosent sier det kunne vært bedre, mens 7,2 prosent
sier de er for lite uavhengig.
Mens noen redaktører svarer at de reagerer på å måtte kalle
styreleder «sjefen», mener andre de er i frieste langet.
Flere har blitt overprøvd
Redaktørene ble også spurt om hvor god kunnskap de mente sine
eiere og styreledere hadde om redaktørplakaten og medieansvarsloven.
Her svarer 4,3 prosent at kunnskapen er kritisk svak, og 39,1
prosent sier det er svært god kunnskap. 18,8 prosent svarer at prinsippene i
lovene er under press.
På spørsmål om de
noen gang har blitt instruert eller overprøvd i redaksjonelle spørsmål, svarer
5,8 prosent at de har opplevd det én gang, mens 8,7 prosent har opplevd det
flere ganger. Antallet som har svart ja på dette er ti redaktører.
50 prosent av de som svarer ja, svarer at det er
styreleder eller utgiver som har instruert eller overprøvd.
24,6 prosent av de spurte svarer også at de har opplevd at
styret, utgiver eller selskapsledelse har opptrådt problematisk enten en eller
flere ganger.
Én av de spurte svarer at styreleder ville vite detaljer om
hver enkelt ansatt i redaksjonen for å vite hva man kan gjøre med de enkelte
ansatte fremover.
Finslo sier at de er glade for at de gjorde undersøkelsene og at de tar redaktørenes tilbakemeldinger på alvor.
– Vi har fått fram konkrete problemstillinger vi kan ta tak i. Alt er ikke perfekt, og det hadde vi heller ikke forventet at det skulle være. Mange av svarene var forventet, andre ikke, særlig ikke at så mange sier at de har opplevd å bli instruert eller overprøvd innenfor sitt klare myndighetsområde, sier Finslo.
Han legger til at på spørsmålet om å ha opptrådt problematisk, har redaktørene blitt spurt om hvilke områder det har vært snakk om.
– Her kommer det fram både svar knyttet til instruksjon, men også forhold som frekvensendring, ansettelsesstopp og budsjettrammer. Og så er dette beslutninger som skal fattes av styret, men så må vi sikre ast redaktørene blir bedre involvert, og at deres stemmer og synspunkter blir hørt, sier Finslo.
– Tall som burde være null
Flertallet av de spurte føler ikke at uavhengigheten blir
utfordret av innholdsutviklere eller analyseavdeling.
Samtidig sier 35 prosent
at de har følt seg presset til å ta bestemte redaksjonelle valg av de
avdelingene.
Redaktørene har også blitt spurt om påvirkning fra eksterne
aktører. Der oppgir 90 prosent at de har opplevd forsøk på påvirkning.
En tredjedel av redaktørene mener de har for lite
innflytelse på egne rammevilkår, og 45 prosent mener de har for dårlige muligheter
til nå fram med sine synspunkter.
Finslo forteller at de nå skal se på hvordan de skal drive forbedringsarbeid.
– Det er områder som kommer fram i undersøkelsen som det er åpenbart vi må jobbe med, blant annet det som går på involvering i beslutninger.
Finslo legger til at et annet tema som peker seg ut er at ti redaktører sier de opplever seg instruert eller overprøvd.
– Det er et tall som burde være null. Så det er et område vi må gripe fatt i. Rolleforståelse er noe vi må jobbe med, for å sikre at alle forstår hverandres roller og ansvarsområde, sier han og fortsetter:
– Hvis man har en styreleder eller andre som griper klart inn i redaktørens område, kan det skyldes at man ikke har tilstrekkelig klar forståelse av hvor de grensene går, og da må vi sikre at alle har den forståelsen, slik at det ikke skjer igjen.
Arne Jensen, som har
utført undersøkelsen på oppdrag fra Amedia, skriver i rapporten at konsernet har i stor grad lykkes i å
vene og styrke den redaksjonelle friheten og integriteten.
– Så er det et betydelig mindretall på inntil en femtedel av
redaktørene, som mener at deres uavhengighet, frihet eller innflytelse er
utfordret eller i varierende grad opplever at den er svakere enn de mener de
kunne forvente. Det byr på noen utfordringer.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
