Mathilde Halstensen, sosiale medier-sjef i AmediaFoto: Torill Henriksen
Mener mediene selv har bestemt at de unge må bry seg om nyheter
– Vi har bestemt at de unge skal bry seg om nyheter og forstå mye, sier SoMe-leder i Amedia, Mathilde Halstensen. Det fører til større utfordringer for lokalavisene enn de store mediehusene.
Norske mediehus jobber stadig med nye løsninger for å nå de unge brukerne.
SoMe – ansvarlig i Amedia, Mathilde Halstensen, forteller at lokalavisene også er blitt tvunget til å skrive for yngre målgrupper.
Problemet for lokalavisene er at de på det punktet må ta opp kampen med de store mediehusene, mener hun.
– Når de unge scroller, får de opp VG, TV 2 og NRK. De er ikke bevisst på lokalavisen sin på samme måte som generasjonen før var, sier hun.
Under Hekt sitt arrangement om redaktørstyrte mediers
tilstedeværelse på sosiale medier i forrige uke, fortalte flere medier om
hvordan sosiale medier har endret dem, og hvordan de jobber med å nå de yngre
på plattformene.
– Må vise hvem vi ser
Der lokalavisen tidligere lå på kjøkkenbordet og var en sterk merkevare i hjemmet, er det aspektet nå borte, forklarer hun.
Halstensen sier at mediene har laget et nyhetsbehov blant unge, som kanskje er større nå enn tidligere.
– Unge får et enormt nyhetstrykk hver eneste dag. Og jeg forstår at det kan være vanskelig å skjønne hva som er viktig å få med seg.
– Når jeg spør mine foreldre eller andre i den generasjonen om de fulgte med nyheter som Hamas og Israel og valgene i USA, da de var unge, så sier de nei.
– Vi har bestemt at de unge skal bry seg om nyheter og forstå mye, og da har vi et ansvar om å formidle nyhetene slik at de forstår. Og dette jobber vi med hver dag, sier hun.
Hos Amedia er de opptatt av å vise til de unge at de er der nå, men huke dem inn som abonnenter når de blir eldre.
– Vi
kommer når de etablerer seg, når de skal se på barnehagetilbudet i barnehagen.
Hun mener lokalavisene aldri har vært bedre enn nå, og at de
har vært igjennom store endringer. De gjør sitt for å være synlige allerede nå.
– Journalister som har jobbet
i avisen i 30–40 år, skal nå lage innhold for Instagram og TikTok, det skal
være superfengende og treffe de unge. Det er vanskelig, men vi ser at de har
lyst, og vi ser at det fenger.
Emoji-forklaringer
VG er det norske mediehuset som er størst på Snapchat, med
over 500.000 følgere.
Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG, forteller problemet for VG er ikke å fange leserne når store nyheter skjer, men å holde på de over lengre tid.
Derfor har de i tillegg til å være på plattformer, tatt i bruk andre grep for å trekke nye brukere og forklare store sakskomplekser.
I vår lagde de en
oversikt over hvilke land og grupper som er venner og fiender i Midtøsten, ved
bruk av emojier.
– For VG som er tabloid
passer dette veldig godt. Og med tanke på at vi skriver mye om Midtøsten, kan
dette legges inn i alle saker.
Han legger til at de også har bygget flere slike
sammenstillinger.
– Vi skal være på det som er den
største saken. Den siste uken har det vært Støre og Arbeiderpartiet. Derfor
laget vi en oversikt over hvilke AP – politikere som har uttrykt støtte og ikke, og
hvem som ikke sier noe, sier Brenne.
Brenne forteller at selv om avisene ikke lenger når like
mange med lange tekstsaker som før, mener han journalistikken aldri har vært
bedre enn nå.
– Mye fordi vi har mer
målinger på ting. Vi vet hvordan vi skal treffe brukerne, og kan lettere snu
oss.
Derek André Bjølgerud, leder for redaksjonell utvikling og strategi, sier arbeidet på sosiale medier har handlet mye om å bygge
profiler.
Da de fikk anklager om å levere falske nyheter, begynte de å bruke mer synlige journalister og redaktører.
– Så ser vi at den endringen
har gjort at vi får bygget en relasjon til TV 2 og til profilene våre, som vi
kan bruke på innhold, og dra folk over til strømmeplattformen.
Han legger til at TV 2 har en mer spisset profilbygging.
– Men så er store norske
medier blitt veldig gode generelt til å snakke om hvordan redaktørstyrte medier
fungerer, og oss som felt, sier han og legger til:
– Så er det ikke slik at alle
unge flommer til våre historier, men det er en måte å snike gulrøtter inn i
pastasausen på.
Bjølgerud påpeker at strategien også har gjort at profilene
har endret seg.
– De største nyhetsprofilene
i TV 2 er ikke lenger Arild Riise og Sturla Dyregrov, det er Julie og
Kristoffer på TikTok.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no