Å snakke om problemer

Teksten er et svar til dette innlegget.

Vanja Holst, tidligere ansvarlig redaktør i Nidaros, har helt rett: Det er viktig å få fram og snakke om angrep på den redaksjonelle friheten og inngrep i redaktørens eneansvar og uavhengige rolle. Og det er viktig å «gjøre situasjonen bedre der det helt åpenbart trengs».

Det er nettopp derfor Amedia har gjennomført en undersøkelse om status for den redaksjonelle uavhengigheten i konsernet. Med undersøkelsen har vi fått kunnskap om hvordan redaktørene opplever sin situasjon og om deres erfaringer. Denne kunnskapen setter oss i stand til å sette inn tiltak for å forhindre at feil som har skjedd, skjer på nytt.

Nå skal vi fortsette det tette samarbeidet med våre redaktører for å utvikle Amedia-konsernet til en enda mer profesjonell og troverdig publisist og utgiver. Det er helt uaktuelt å sitte stille når feil skjer i kjernen av virksomhetens utgiver- og verdigrunnlag.

Flere Amedia-redaktører har blitt overprøvd. Vi må snakke mer om dette nå

Undersøkelsen om redaksjonell selvstendighet

I sin kommentar i Medier24 tirsdag 19. mars omtaler Holst resultatene av undersøkelsen om redaksjonell selvstendighet som Amedia har gjennomført blant 93 ansvarlige redaktører (69 respondenter). Holst reflekterer over hvorfor ikke flere redaktører på et tidligere stadium har sagt ifra om at de har opplevd å bli instruert eller overprøvd i redaksjonelle spørsmål, og om det har vært for lite rom for intern kritikk i Amedia på dette området.

Hun spør seg hva som egentlig skjedde i Amedia-konsernet i kjølvannet av sin egen sak fra 2021, da hun gikk offentlig ut med at hun opplevde å bli utsatt for utidig innblanding i sitt redaktøransvar, og senere gikk av som ansvarlig redaktør i Nidaros. Spørsmål knyttet til inngrep mot redaktørene er tjent med større åpenhet og at det snakkes mer om det, skriver Holst.

Redaksjonell uavhengighet er en bærebjelke

La meg derfor opplyse om hva Amedia har gjort på dette området siden Nidaros-saken i 2021, og hvorfor vi nå har gjennomført en omfattende undersøkelse og kartlegging av spørsmål i skjæringspunktet mellom eier/utgiver på den ene siden og redaktøren på den andre siden.

Til det første: Amedia har som mediekonsern med et klart formål og en forpliktende utgivererklæring vært svært tydelig på at den redaksjonelle uavhengigheten er en bærebjelke i konsernet og for den enkelte avis. Den redaksjonelle uavhengigheten er et credo som forplikter. Vi har jobbet løpende med spørsmål om hvordan denne friheten sikres best mulig.

Konsernets nåværende verdigrunnlag og utgivererklæring ble nedfelt både i 2012 da to konsern (A-pressen og Edda Media) ble til ett (Amedia), fornyet i 2016 da eierskapet endret seg – og revidert på nytt i 2022 da dagens styringsdokument «Publisistisk plattform og publisistisk ledelse i Amedia» ble vedtatt. Dokumentet ble gjennom en grundig prosess revidert i nær dialog med redaktørene, blant annet i form av en åpen høring i hele organisasjonen. Både eiers, selskapsledelsens, styrets/utgivers, daglig leders og ansvarlig redaktørs rolle og mandat ble utførlig beskrevet og konkretisert – for å skape forståelse for hva den redaksjonelle uavhengigheten betyr i praksis. Prinsippet om ikke-inngrep eller ikke-innblanding i redaktørens ansvarsområde ble gjort tydeligere enn noen gang. En egen kanal for å varsle om eller melde fra om bekymringer knyttet til etterlevelsen av Amedias publisistiske prinsipper og retningslinjer ble etablert.

Garantist for redaksjonell uavhengighet

Amedia har nå gjennomført en undersøkelse om redaksjonell uavhengighet, og spurt sine redaktører om hvordan de opplever den redaksjonelle friheten, og hvilke trusler eller utfordringer de mener at denne friheten er utsatt for. Da konsernet høsten 2023 tok det aktivt grepet for å undersøke disse forholdene, var det begrunnet i tre forhold: Vi ville finne ut om vi faktisk vi etterlever både de lovmessige, avtalemessige og interne retningslinjer og prinsipper på dette området? Særlig med tanke på nye problemstillinger som har reist seg som følge av teknologiske, økonomiske og organisatoriske forhold.

Dernest ønsket vi å få fram redaktørens stemme, synspunkter og opplevelser, knyttet til eventuelle avvik, for å kunne identifisere områder der det er behov for forbedringstiltak. Vår ambisjon er klar og høy: Vi skal være en garantist for den redaksjonelle uavhengigheten og en trygg havn for redaktørstyrte medier over hele landet.

Endelig var det et ønske om gå nærmere inn i det spenningsfeltet som alltid har vært og alltid vil være mellom de som sitter på det økonomiske, kommersielle ansvaret for mediene og de som sitter på det redaksjonelle ansvaret for å avdekke eventuelle behov for tiltak for å bedre dialogen rundt rammevilkår og partenes respektive ansvarsområder.

Arbeidet foran oss

Nå har vi fått svar, og vi har vært åpne om hovedfunnene. Undersøkelsen har gitt redaktørene et rom til å komme med kritikk, gjerne ufiltrert, og til å påpeke hva de opplever som problematisk og hvorfor. Den åpenheten de har vist vil bli fulgt opp med interne prosesser fremover. Bare slik vil vi kunne forbedre oss og løse felles problemer.

Det er korrekt at noen svar var forventet og andre kom overraskende på oss. Det er korrekt at undersøkelsen viser at vi har et arbeid foran oss for å bli bedre. Selv om det store flertallet av Amedias ansvarlige redaktører (75-80 prosent) mener de er helt eller svært uavhengige, og at de har frihet til å lede redaksjonen, gjøre redaksjonelle prioriteringer, til å forme mediets innhold og meninger og ikke føler seg utfordret eller under press fra andre aktører i konsernet, så er det ikke tilfredsstillende. Forbedringsarbeid er for dem som har andre opplevelser og erfaringer.

Nulltoleranse for avvik

Vi har nå avdekket avvik. Også på et område der det i utgangspunktet er nulltoleranse for avvik. Vi kan ikke, skal ikke, sette oss i en posisjon der det oppstår tvil om hvorvidt vi har instruert eller overprøvd en redaktør i redaksjonelle spørsmål.

At 10 av konsernets redaktører opplyser at de en eller flere ganger har «opplevd å bli instruert eller overprøvd i redaksjonelle spørsmål» (av eier, selskapsledelse, utgiver/styret eller andre), er alvorlig. Vi skal nå jobbe sammen for å forstå bedre hvordan dette kan ha skjedd, og for å sette i verk tiltak som effektivt hindrer at slike avvik skal skje på nytt.

Andre spørsmål i undersøkelsen er isolert sett mindre alvorlige, men like fullt viktige for vårt løpende utviklingsarbeid. Dette kan gjelde bedre involvering i beslutningsprosesser, i utviklingsarbeid og implementering av nye tjenester, behov for rolle- og forventningsavklaringer etc.

Vi har fått fram et tydelig nåtidsbilde, men vi har ikke konkludert med hvilke konkrete forbedringstiltak eller andre tiltak vi skal sette i verk. Det skal vi ha en intern prosess på. Med sterk redaktørmedvirkning.

Vanja Holst var i innlegget bekymret for om redaktørene våre orker å gå inn i diskusjoner med konsernet eller om de vil våge å markere uenighet med eierne. Vi kan berolige Holst med at de orker og våger å heve sin stemme. Det borger for en god prosess fremover, fordi redaktørundersøkelsen åpner et nytt rom for denne dialogen.

NRK svikter i Russland-dekningen. Gang på gang

Kjøttvekta gjelder når det skal fordeles lekkasjer til de ulike mediene