Amedia klager inn Medietilsynet etter at 20 pressestøtte-millioner mangler: – Uryddig

Da Kulturdepartementet endret forskriften for pressestøtten ved starten av 2023, ble det inkludert en overgangsregel for avisene som ville miste mest penger på endringene.

Slik skulle overgangen bli mindre brutal og brå for de mediene som nå skulle miste en større andel av støtten fra ett år til et annet.

Overgangsregelen skulle innebære at de gjeldende avisene skulle få 2/3 av tilskuddet de mottok i 2022 og 1/3 av tilskuddet regnet etter den nye forskriften.

Men det var ett stort problem: 

Det ble aldri tildelt ekstra bevilgning for å kunne finansiere overgangsregelen slik den ble formulert og vedtatt i den nye ordningen. Overgangsregelen er dermed aldri etterlevd.

Journalisten omtalte saken først.

Medietilsynet valgte først å kutte prosenter flatt i summen til både avisene som skulle få penger gjennom overgangsregelen, og andre nummertoaviser.

Senere ble forskriften om overgangsregelen endret 23. september i fjor. 

At 1/3 skulle beregnes etter ny forskrift, ble erstattet med at «det resterende» skulle fordeles etter ny forskrift, samt at «det samlede tilskuddet kan ikke overstige den fastsatte rammen for hver av tilskuddskategoriene.»

– Svært mange aviser er berørt

Amedia har klaget dette inn til Medieklagenemnda, sammen med flere aviser i konsernet.

Avisene det gjelder er Bergensavisen (BA), Sandnesposten, iHarstad, Avisa Oslo og Nidaros.

Gjennom dialog mellom Amedia og Medietilsynet som Medier24 har fått innsyn i, blir det anslått av tilsynet at rundt 20 millioner kroner manglet for å oppfylle den opprinnelige forskriften om overgangspenger.

Ifølge Amedias egen utregning går BA glipp av 2 millioner kroner, Sandnesposten 500.000 og Nidaros 350.000 kroner, når forskriften ble endret.

Amedia-direktør Stig Finslo er den som har hatt dialogen med tilsynet for konsernet.

Han forklarer at den opprinnelige overgangsregelen gjorde det enkelt for avisene å regne ut hva de kunne forvente i pressestøtte for 2023.

– Det var et premiss som lå inne, og som gjorde at vi kunne støtte denne ordningen siden vi så at overgangen ikke ville bli så ille likevel, sier Finslo til Medier24.

Amedia oppdaget i juni 2023 at pressestøtte-prognosen var helt annerledes enn de hadde forventet med den nevnte overgangsregelen.

Han mener konsekvensene burde blitt at departementet gikk inn med ekstra penger for å finansiere dette.

– Da vi stilte spørsmål ved det, så fikk vi beskjed om at det ikke var penger til det. Vi klager nå fordi vi mener den fordelingen som finner sted, burde skje etter hva som regelen faktisk sa. Det som har skjedd er at spillereglene er blitt endret og hensikten med overgangsregelen er undergravd og langt på vei satt ut av drift.

– Departementet burde har forstått at overgangsordningen de foreslo og fikk vedtatt ville ha en kostnad og sørget for at den ble finansiert i tråd med formålet. Våre aviser er ikke de eneste som har tapt på dette. Svært mange aviser er berørt, fortsetter han.

– Uryddig

Advokat Lars Winsvold i Advokathuset Justisia har bistått Amedia i klage. Han skriver dette i et brev til Medieklagenemnda:

«Det foreligger brudd på det ulovfestede kravet om forsvarlig saksbehandling både knyttet til utlysningen og for den videre saksbehandling, herunder forskriftsendringen i september 2023».

For BA betyr det at de fikk rundt to millioner kroner mindre etter endringen i forskriften etter Amedias egen utregning.

Konstituert daglig leder Katrine Bøckmann reagerer på denne endringen.

– Vi mener Medietilsynets praksis ved fjorårets tildeling er prinsipielt problematisk og uryddig. Derfor er det viktig for offentligheten at dette kommer fram i lyset. Mangelen på involvering og transparens bidrar heller ikke til tillit overfor ordningen, skriver Bøckmann til Medier24.

Hun forteller at forskriften ble endret på initiativ fra Medietilsynet, uten at de ble involvert eller fikk noe form for informasjon.

– Endringen i original forskrift var opplagt alvorlig for vår økonomiske styring og i strid med hensikten bak overgangsregelen. Den skulle sikre forutsigbarhet, men i stedet endte vi opp med det motsatte, og et stort økonomisk avvik. 

Mener det ikke hadde hjulpet med mer midler i ordningen

Medier24 har vært i kontakt med Medietilsynet og forelagt kritikken.

Direktør Hanne Sekkelsten for juridisk og regulatorisk avdeling svarer for tilsynet,

Hun skriver at det var umulig å gjennomføre overgangsbestemmelsen slik denne opprinnelig var utformet. ettersom det var forskriftsfestet hvor stor andel av tilskuddet som skulle beregnes etter henholdsvis ny og gammel forskrift.

I tillegg skulle tilskuddet beregnes etter metoden som ga mest i tilskudd, enten etter overgangsbestemmelsen eller etter ny forskrift, fortsetter hun.

– Foreløpige beregninger viste at det samlede tilskuddet alltid ville overskride bevilgningen uansett hvor stor bevilgningen var. Det hadde dermed ikke hjulpet å bevilge mer midler til ordningen, skriver Sekkelsten.

Hun viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet vedtok en endring i bestemmelsen før tildelingen for 2023. 

Endringen var at bestemmelsen ikke lenger tallfestet andelen av tilskuddet som skulle beregnes etter ny forskrift. Tilskuddet for 2023 ble fordelt på bakgrunn av denne nye bestemmelsen, skriver direktøren.

– I forkant av endringen ble det gjennomført en høring blant bransjeorganisasjonene og aviser som sto utenfor organisasjonene. Vi kjenner oss ikke igjen i Bøckmanns uttalelser om mangelfull involvering og transparens.

Medier24 har også vært i kontakt med Kulturdepartementet.

Statssekretær Erlend Hanstveit viser videre til Medietilsynet.

Medietilsynet dropper pressestøtte-prognose: – Gjør det enda vanskeligere å styre økonomien

Medieklagenemnda avviser pressestøtteklage fra lokalavis

– Det er Medietilsynet som forvalter produksjonstilskuddsordningen for nyhets- og aktualitetsmedier. Medietilsynet har uavhengighet i behandlingen av enkeltsaker. Departementet ønsker derfor ikke å kommentere de aktuelle sakene, skriver Hanstveit.