Gikk i dundrende underskudd sine første tre leveår: Nå mener nyhetsredaktøren i Avisa Oslo at de har funnet sin vei

I 2020 lanserte Amedia sin andre storbysatsing når de utfordret riksavisene i hovedstaden med Avisa Oslo. Etter flere utskiftninger i toppen, blodrød bunnlinje, og lav måloppnåelse ser lokalvisen i Oslo abonnementsvekst.

– Det som er gøy for oss er at vi nå i en tid hvor det er krevende for mediebransjen, vokser. Vi har 30 prosent mer lesing sammenlignet med for et år siden, og har aldri hatt så mange abonnenter som nå, sier Taalesen.

Hun legger til at å få leserne til å faktisk bruke avisa er noe de har jobbet strategisk med det siste året.

– Man kan «kampanje» seg til så mange abonnenter man vil, men det handler om å få folk til å bruke produktet.

Taalesen sier avisen ikke ønsker å gå ut med eksakt abonnementstall, men sier at de har 12,5 prosent vekst målt mot samme uke i fjor, og at de aldri har hatt så mange abonnenter som de har nå. 

Opplagstallene for første halvår av 2023 viste et opplag på 8646, kun en marginal økning fra 8533 i andre halvår av 2022.

Persontallet for første kvartal i 2024 var på 38 012, en nedgang fra 44 787 målt i første kvartal 2023.

Dundrende underskudd og store omveltninger

AO har eksistert i tre år. I 2022 endte avisen opp med et driftsresultat på minus 32 millioner kroner, som er en bedring fra året før. Fjorårets resultat er ikke klart, men avisen har i sine tre første leveår gått over 100 millioner kroner i underskudd. 

Samtidig var det i 2022 store omveltninger, da sjefredaktør Magne Storedal måtte gå på dagen. Blant grunnene var at avisen ikke hadde nådd abonnementsmålene Amedia hadde satt. 

I 2022 var målet 14.000 abonnenter, mens avisen havnet langt under. I fjor sommer nådde avisen 9.000 abonnenter. 

I fjor høst tok Eirik Hoff Lysholm over sjefsstolen i avisen. Han hadde som mål å få mer vekst og sparke Aftenposten på leggen. 

Forrige gang Avisa Oslo mistet redaktøren var det tårer – slik reagerer klubben nå

Stiller større krav

Bak de nye rekordene, ligger det mye arbeid, ifølge Taalesen.

– Vi har gått fra å være «happy-go-lucky» til å bli en profesjonell organisasjon. Og det tror jeg merkes på produktet også, at man klarer å levere jevnlig et produkt som leserne vil ha.

– Vi har fått fart på organisasjonen igjen, men samtidig også funnet mer vår vei, legger hun til.

Taalesen sier de jobber på en raskere måte enn de større avisene de deler byen med, akkurat fordi de er små. Men det stiller også større krav til journalistene.

– Jeg har tatt inn mange journalister som knapt har måttet ha en idé, fordi det ryr inn med tips i de store mediehusene. Men her må du finne ut noe som ingen andre har funnet ut før deg, fordi vi kan ikke ha de samme sakene som VG. Vi må ha noe eget. Og den eneste måten vi kan gjøre det på er finne det ut selv.

En av måtene de finner sakene på, er blant annet elsparkesykler og elsykler, som de «suser igjennom byen» på.

– Samtidig får vi vist oss fram. Og det har jeg kjent på helt siden jeg starter her. Vi er på mange måter veldig privilegert fordi vi er førsteleddet, vi er ute der det skjer, samtidig som vi sitter daglig i innsynsportaler og er ført på de sakene også, sier hun og legger til:

– Så blir jeg jo noen ganger irritert på at de større avisene da bare kan sitere oss. Men det er jo et kompliment også. For vi ser at sakene om byen engasjerer.

– Prøvde å være viktigere enn vi var

Avisen har også brukt mye tid på å «finne seg selv», og velge vekk saker. Taalesen tror det skiller AO fra andre lokalaviser.

– Det gjorde vi nok litt feil i starten. Vi prøvde på en måte å være viktigere enn vi var. Nå har vi blitt mye tydeligere på å legge vekk de sakene som er nasjonale. Det er mye som skjer i Oslo som ikke er Oslo-stoff.

Hun trekker fram terrorangrepet 25. juni for to år siden.

– Den natten, med fullstendig kaos i byen, det var en kjempeviktig sak for AO. Det var en tydelig Oslo–sak, det preget hele byen. Men så har det gått to år, og da rettssaken startet, var vurderingen at dette var blitt en nasjonal sak. Da prioriterer vi ikke å bruke tid på det, og lener oss heller på NTB og Nettavisen, sier hun, og legger til:

– Og det tror jeg på en måte gjør produktet tydeligere.

– Hvordan var overgangen? Var det vondt å la nyheten gå hvis de var for store?

– Nei, men så var det ikke alltid at de var for store. Men det var jo et valg, vi så hva leserne ville ha. Og så er vi heldig siden vi er i et stort konsern hvor vi deler saker på tvers, som gjør at vi kan bruke Nettavisen saker når det er saker som er mer nasjonale.

Bård Tufte Johansen etter Avisa Oslo-intervju: – Jeg burde holdt kjeft

Folk elsker kø

Hun trekker også fram kø-problematikken i Oslo da Ring 1 stengte på mandag, og skal være stengt de neste tre årene. En sak som både er nasjonal og lokal.

– Da hadde vi fordelen av at vi suser igjennom byen på elsparkesykkel. For da kunne vi dekke hvordan det rammer lokalt, som på St. Hanshaugen. De sakene får man ikke ved å bare stå langs bommen hvor veien er stengt.

Og køer er noe som leserne er opptatt av, sier Taalesen.

– Folk er sykt opptatt av køer. Oslo-folk har litt FOMO, de er livredde for at det skjer noe et sted de går glipp av. Så når vi skriver om køer av folk, er det stoff som går kjempebra.

De har også måttet finne sin egen vri på det folk i byen er opptatt av. Som kjendiser.

– I starten jobbet vi litt med å finne ut om vi skulle skrive om kjendiser i byen eller ikke. Da vi skrev rene kjendissaker så vi at det var noe leserne ikke ville ha. Men nå ser vi at kjendis + nabolag eller kjendis + spisested, det vil alle ha.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Klager på Ruters journal­føring: – De svikter her