Redaktørenes beste råd når eieren blander seg

17 prosent av ansvarlige redaktører opplyser at eierne har grepet inn i redaksjonelle prosesser/prioriteringer på en problematisk måte, viser redaktørundersøkelsen fra Norsk Redaktørforening.

Det er et uendret tall fra i fjor. I 2022 var andelen 15 prosent.

I undersøkelsen kommenterer en: «Grepet inn er et sterkt uttrykk, men at man som eier har blandet seg inn og argumentert hardt for å påvirke, er ikke ukjent»

Av de som krysset av for å ha opplevd det en eller flere ganger, sier 37 prosent at det har skjedd i løpet av det siste året.

Medier24 har tatt en runde for å høre hva utvalgte redaktører tenker.

Tove Lie, ansvarlig redaktør, Khrono

– Er det noe dere i Khrono har opplevd?

– Ja.

– På hvilken måte da?

– Da Khrono startet, så startet vi helt fra scratch på en høyskole som aldri har hatt noen som har spurt om styrepapirer eller postjournaler eller noe som helst. Vi hadde utrente eiere, ikke aviseiere, så vi måtte gå opp ganske mange grenser for eierrollen med tanke på avisa.

– De har blitt veldig mye bedre.

– Er det et problem i dag?

– Nei. Ikke direkte. 

– Hva tenker du om de tallene fra undersøkelsen? At 17 prosent oppgir at det har skjedd, på et eller annen vis. 

Khrono-redaktør Tove Lie vil ikke være grei:
– Noen ganger må vi oppdra disse eierne våre

– Det er veldig mange, men det overrasker meg ikke, fordi mange tenker seg ikke om. For mange er det ikke vondt ment, tror jeg, at det er litt korttenkt.

Hun tror også det er forskjell på medieeiere, og om de har behov for å tjene penger eller ikke.

– Jeg har i hvert fall kjørt en sånn linje hvor jeg heller setter meg ned, ringer eller sender en melding, «du, nå må vi snakke sammen, så skal jeg fortelle deg hvordan vi tenker, og hvorfor det er sånn».

– Hva er ditt beste råd til redaktører som opplever ugrei innblanding fra eierne? 

– Mange i Fagpressen har jo ikke profesjonelle medieeiere. Så da er mitt råd å være den voksne, lære dem og drive voksenopplæring, rett og slett.

Christian Senning Andersen, ansvarlig redaktør, Ringerikes Blad

– Har du opplevd det?

– Nei. 

– Men jeg har jo hatt diskusjoner fordi jeg har tatt initiativ til det selv, med styreledere for eksempel eller andre, hvor jeg har lyst til å tenke høyt. Det er klart at i de diskusjonene så oppstår det jo situasjoner hvor du får råd eller tanker.

Han sier han ikke tviler på at de som opplyser at det har skjedd har opplevd det. Samtidig mener han man må definere bedre hva det betyr å gripe inn.

– Jeg kunne jo også vært i situasjoner hvor jeg tenkte at her griper Amedia inn. Men jeg ser på det som at de prøver å spille meg god, jeg har noen å sparre med og støtte meg på.

– Hva er ditt beste råd om en redaktør opplever ugrei innblanding?

–  Mitt beste råd er å lytte til din indre redaktør. 

Han tror også det handler om bevissthet og trygghet rundt egen redaktørrolle.

– Hvilke avgjørelser er mine å ta? Og hvilke handler om for eksempel rammevilkår? 

– Hvis du kjenner at du er litt i tvil om at noe er greit, så ville jeg satt ned foten og tenkt at her må jeg ta en ekstra runde. Og gjerne sparre med andre redaktører eller Redaktørforeningen.

Veslemøy Østrem, sjefredaktør, Altinget

– Har du opplevd noe lignende?

– Nei, det kan jeg ikke si at jeg har. Vi har jo et veldig aktivt og engasjert eierselskap i Danmark som brenner veldig for prosjektet med Altinget i Norge. De har vist utrolig stor tillit til det jeg gjør som sjefredaktør og de valgene jeg tar og prioriteringene. 

– Vi har en veldig bra dialog, men det betyr jo ikke at ikke det kan komme til å skje. Det er klart det der med å ha eier i et annet land med en annen kultur og litt andre mediesystemer, så det kan jo hende at det oppstår ting. Men foreløpig har det gått veldig fint.

– Hva tenker du om at 17 prosent sier i undersøkelsen at de har opplevd det?

– Jeg tror det er underrapportert. Jeg tror det er flere som har opplevd det. Jeg tror det er noe som skjer stadig vekk, særlig fordi man nå sitter med veldig mye analysekunnskap i konsernene, og at man får små eller store hint om retningen som ønskes.

Hun tror redaktører kan ha godt av å trene seg litt på ubehagelige samtaler, og tenke gjennom situasjoner.

– Være litt tøff i rollen sin. Og så skjønner jeg jo at man ønsker å ha dialog om å utvikle mediet som man leder. Det er jo spennende å ha med for eksempel et styre eller en eier på det. Men det er veldig viktig at eier er bevisst på at hint, forslag eller selv det å skryte av noe som er gjort redaksjonelt, kan jo bli oppfattet som «dette vil jeg ha mer av, gå i den retningen». 

– Så da tror jeg man bare skal være veldig klar over rollen sin, og kanskje trene seg litt i forkant, og tenke at når det kommer så skal jeg svare på det på den og den måten.