På tide for Subjekt å fornyes

Tidligere anmelder i Subjekt, Johanna Holt Kleive,  gikk nylig ut på Facebook om at hun slutter i avisen. Hun sier at hun angrer på ikke å ha gjort det tidligere, og at hun anser Subjekt som en avis som bedriver en problematisk form for populisme. Denne populismen kommer i form av at Choi mener ting som at «Trump er en fet type» og at spalteplassene i avisen nesten utelukkende gis til «menn på steroider».

Personlig er det rart å lese denne nyheten, for jeg selv gikk ut om at jeg sluttet i Subjekt i fjor. Selv om jeg ikke vektla problematikken rundt spalteplassene i avisen, som jeg jo hadde fått, påpekte jeg også populismen Johanna tar et oppgjør med. Jeg forstår også godt frustrasjonen og konflikten Johanna må ha følt på som ansatt i avisen, ettersom jeg jo følte på akkurat det samme. 

Derimot tror jeg at jeg også var noe «enkel» i oppgjøret mitt, rett og slett siden det kom fra en såpass frustrert stilling. Jeg hadde i flere måneder fått avsky for avisen, og til slutt måtte jeg være eksplisitt med hvorfor. At jeg derfor i dag har fått litt distanse fra min tidligere Subjekt-tilværelse, gjør at jeg har noen tanker jeg vil dele, til både Choi og Kleive. 

Greia med Subjekt

Subjekt var i 2022 og 2023 landets raskest voksende avis. Det er med andre ord en avis som på kort tid har gjort seg merkbar i norsk offentlighet, og Choi er svært ofte med på Dagsnytt 18. Jeg tror at mye av det som har gjort avisen populær er at Choi virker å like å ta svært upopulære meninger, noe som nok kommer av at han av natur er kontrær, men spesielt av at han er ekstremt opptatt av ytringsfrihet. 

Jeg tror at Chois kjærlighet for ytringsfrihet og å ta upopulære meninger ofte kan bli ganske teit og iscenesatt. Samtidig har jeg i ettertid fått respekt for ham, rett og slett siden han er så prinsipiell i å mene dette. 

Men jeg holder med Kleive i at avisen er en hub for menn på steroider. Den oppleves som et Jordan-Peterson-Andrew-Tate-anti-woke-søl. Jeg husker at dette plaget meg en del når jeg var en del av det, men i ettertid har jeg kommet til å tenke at Choi har brukt så mye energi på å hausse opp dette siden det har representert en viktig og voksende motkultur. 

Det har altså i noen år nå representert en motkultur å være Frp’er, Trump-støtter, Jordan Peterson-fan og en konservativ mannemann. Subjekt har tatt denne voksende motkulturen på alvor og gitt den et rom for å vokse. Selv om jeg ikke er enig med denne motkulturen, tror jeg Choi har rett i å inkludere den for å sikre at norsk offentlighet tar en demokratisk vei. 

På tide å snu

Men nå vant Trump, Frp er Norges største parti og jeg kjenner nesten ingen gutter som ikke er Jordan Peterson-fans. Mannemann-kulturen er ikke lenger en motkultur, men representerer status quo. Choi pleide å representere en minoritet og hadde et demokratisk mål, men nå representerer han majoriteten i Vesten. 

Jeg tror derfor at Subjekt nå står overfor et veiskille. Spørsmålet er om Subjekt er en liberal avis, som Choi liker å kalle det, og faktisk har demokratiske hensikter, eller om Choi bare tok nytte av høyrebølgen som har vokst over årene. 

Vil Choi nå faktisk prøve å gi rom for stemmene som ikke høres i samfunnet, eller vil han fortsette å fremme og forsvare mannemann-kulturen som nå har blitt majoritetens ståsted? Sånn jeg ser det er den virkelig marginale stemmen i samfunnet i dag en klassebevisst venstresides stemme. 

Bitcoin-gutter som stemmer Frp og digger Andrew Tate er ikke lenger der det brenner, Danby. Det har gjort det en eller annen gang, men nå er det på tide å tenke på ny hva det faktisk innebærer å være en liberal avis i et klima hvor meningene Subjekt har forsvart er majoritetens meninger.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Subjekt-anmelder går på dagen: Tar oppgjør med Danby Choi

Spaltist slutter i Subjekt - mener de er mer opptatt av klikk enn sannheten