Alf Helge Jensen har mange års erfaring som journalist i Finnmarken. Den skal avisa fortsatt få nyte godt av, selv om han nå går av med pensjon.

Har jobbet 45 år i lokalavisen. På vei inn i pensjonist­tilværelsen refser han medie­bransjen

– Medienes samfunnsoppdrag er vannet ut til fordel for det jeg kaller dill og dall, sier Finnmarken-veteranen Alf Helge Jensen (68).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Alf Helge Jensen (68) hadde ingen planer om å bli journalist. Nå har han jobbet i avisa Finnmarken siden 1977.

Nå er Jensen blitt pensjonist med 20 prosent stilling for å skrive noen faste spalter i papiravisen. Ellers skal han jobbe frilans når lysten er der.

Da vil Finnmarken ha førsterett på sakene han skriver.

Som 19-åring i 1973 begynte Jensen å studere sosialøkonomi på Blindern i Oslo. Under studietiden tilbrakte han to somre som vikar i Finnmarken.

– Som ungdom var jeg høvelig god til å skrive. Jeg var også veldig glad i å lese aviser som Finnmarken og VG. I garderoben etter en fotballkamp i 1975 fikk jeg spørsmål om jeg ville tre inn som sommervikar i Finnmarken, noe jeg først sa nei til, sier Jensen til Medier24.

STRATEGIMØTE: Fra et møte i redaksjonsklubben til Finnmarken, sannsynligvis i 1986. Tema var lønnskrav. Fra venstre Gunnar Berg, Kurt Olsen, Yngvar Skotnes, Alf Helge Jensen og Ragnhild Gustad.

Han hadde tenkt å jobbe på kaia i sitt hjemsted Mehamn. Finnmarken har hovedkontor i Vadsø, men hadde den gang lokalkontor i Mehamn.

– Jeg hadde ingen tanker om å bli journalist. Men jeg ble overtalt til å ta sommerjobben, forteller han.

Jensen hadde tidligere gjort et forsøk på å skrive en sak for Finnmarken. Den handlet om et fly fra krigen. Saken kom på trykk, og Jensen fikk 55 kroner for jobben.

Flere roller

Gjennom sine år i avisen har Jensen opplevd mye.

– Jeg har truffet og blitt kjent med så mange mennesker. I tillegg har jeg vært heldig som har fått jobbet i et godt arbeidsmiljø nesten hele veien. En utfordring vi har hatt flere ganger i Finnmarken, er jo at vi har vært underbemannet i redaksjonen. Spesielt i mine første år i avisa var dette tilfellet.

Gjennom sine 45 år har Jensen bekledd flere roller i Finnmarken.

Han begynte som journalistlærling, men etter en måneds tid fikk han tittel som journalist. Senere ble han redaksjonssekretær og redaksjonssjef.

Ansvaret som mellomleder har han tatt på alvor. Spesielt da journalistene streiket.

– Som redaksjonssjef var jeg ikke med i Norsk Journalistlag, så jeg kunne ikke streike selv. Under den første journalist-streiken i «nyere tid» måtte jeg i redaktørens feriefravær derfor gjøre alt i avisa på egen hånd. Mange av dem som streiket, ville at avisa skulle gis ut med blanke felt. Derfor ble de litt sinte på meg da det ble brukbar avis likevel.

Jensen presiserer at det var en ubehagelig jobb å måtte gi ut avis mens journalistene streiket.

Utvikling

Mye har skjedd i mediebransjen siden Jensen startet i jobben i 1977.

Selv om det meste nå skjer digitalt, innrømmer han at han har størst kjærlighet til papiravisen.

– Når jeg lager større reportasjer, tenker jeg fremdeles på hvordan det vil bli på papir. Vi har fortsatt en brukbar papiravis i dag, selv om over 50 prosent av leserne er kun digitale.

Da Jensen begynte som journalist, brukte han skrivemaskin. Bildene de tok måtte fremkalles.

Han mener spesielt at journalisters skriveferdigheter er blitt dårligere med tiden, men han tar høyde for at inntrykket kan skyldes bortfallet av korrekturlesere.

– Dagens journalister har mye å gå på når det gjelder språk. Her burde flere arbeidsgivere stille klare forventninger til nivået. Jeg har inntrykk av at rettskriving ikke lenger er tema på journalistikk-utdanningene. Dette gjenspeiler seg for eksempel i mangelen på kunnskap om kommaregler, sier Jensen.

For ordens skyld: I etterkant av dette intervjuet i sitatsjekken ringte han opp undertegnende, 24 år gamle journalist, som ikke besto kommatesten.

Ikke ferdig

Som pensjonist og frilanser vil Jensen fortsette å intervjue interessante mennesker. Han ønsker blant annet å dykke ned i historien og møte tidsvitner.

– Jeg har holdt på mye med det tidligere også. Men nå kan jeg få enda mer tid til slikt. Dessverre er det slik at mange av dem jeg kunne tenkt meg å snakke med, nå er borte.

Den politiske interessen har vært stor gjennom hele karrieren, og har slett ikke blitt borte.

– Under forrige valg hadde jeg en slags ekspertrolle valgnatta. Under lokalvalget neste år, er jeg også gira på å bidra.

Jensen sier at han likevel ikke ville blitt journalist dersom han visste hvilken vei utviklingen ville gå.

– Jeg angrer ikke. Det har vært en spennende og artig reise, selvsagt med noen nedturer, men det har mest gått rette veien. Så er det kanskje noen som spør om jeg ville valgt det samme på nytt. Ikke med det jeg vet og ser i dag, sier han.

Og utdyper:

– Medienes samfunnsoppdrag er vannet ut til fordel for det jeg kaller dill og dall. Det er for mye fokus på klikk, altså at folk skal klikke seg inn på sakene på nettsidene. Mange kaller det klikkhysteri, men det er å overdrive, i hvert fall når det gjelder lokalaviser. I såpass trange tider nytter det ikke å skrive lange saker som få vil lese. Da får man nøye seg med en kort melding. Det er hard kamp om betalingsvillige lesere, sier Jensen.

Powered by Labrador CMS