Hanket inn over 11.000 abonnenter med automatiserte nyhetsbrev

Forskning.no måtte til Danmark for å finne løsningen som har gitt dem en boost i å nå ut til leserne.

Kent Olsen Journalist

Publisert 04.12.2024 - 11:55

I sommer gikk nettavisen forskning.no i gang med seks forskjellige automatiserte nyhetsbrev, basert på forskjellige temaer.

Siden da har de fått inn over 11.000 nye abonnenter på sine nyhetsbrev, og har nå totalt ca. 36.000 som abonnerer på nyhetsbrev hos nettavisen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder, Aksel Kjær Vidnes, forteller at nyhetsbrev har blitt viktigere for dem.

– Vi har lyst til å bygge opp mer direkte måter å nå våre lesere på enn at vi er avhengige av å få dem gjennom en tredjepart som Facebook og Google, sier han.

Selv om tredjepartene fortsatt er viktige, ønsker de å bygge opp andre måter å nå ut til leserne sine på.

Nyhetsbrev er ett av flere grep bak målet om å bli mindre avhengige av Google og Facebook.

– Vi ser at de er sårbare distributører for journalistikk. De endrer seg hele tiden, sier han og utdyper:

– Akkurat i dag gjør vi det kjempebra på Facebook igjen, men dårligere på Google. Det er sånne ting som hele tiden minner redaksjoner på at dette ikke er distributører man kan stole på - i hvert fall ikke som en nisjeavis i Norge.

Til Danmark

Totalt har de ti nyhetsbrev, fordelt på automatiserte, daglige og ukentlige, samt engelske nyhetsbrev.

Det fungerer i praksis slik at når et når det har kommet tre nye artikler innenfor et tema, så blir det sendt ut et automatisk nyhetsbrev.

Løsningen fant de hos Peytz Mail i Danmark. Etter å ha forhørt seg med fornøyde kolleger i Danmark ønsket de å prøve det selv.

– Vi sjekket med noen norske nyhetsbrev-leverandører om de kunne få til det samme med automatisk utsending, men det viste seg å være vanskelig. Da gikk vi til Peytz Mail for å få det laget, sier Vidnes.

– Vi har såpass høye lesertall at det skal mer til enn 35.000 nyhetsbrev-abonnenter for å endre noe radikalt, sier Aksel Kjær Vidnes.

Åpningsraten på de nye nyhetsbrevene er på rundt 60 prosent, mens klikkraten er på 20 prosent, forteller han.

– Det er bra, og det er ikke så unaturlig. Får du inn nyheter om temaer som du er spesielt interessert i, så er sannsynligheten mye høyere for at du klikker deg inn på noe enn hvis du får inn et lass av nyheter som du ikke er så interessert i, sier han.

Får mer data

Forskningsfeltet er ganske stort. Med tematiserte nyhetsbrev får de en indikasjon på hva leserne er interessert i.

– Vi ser at teknologinyhetsbrevet er populært. Det gir oss en indikasjon på at vi kanskje bør være litt mer opptatt av å skrive om ny teknologiforskning, sier han.

Men selv om forskning.no har fått en økning i nyhetsbrev-abonnenter, er det lite sammenlignet med hva de har i lesertall.

Ifølge Kilkaya hadde forskning.no ca. 85.000 daglige sidevisninger og ca. 50.000 daglige unike brukere i uke 47.

– Vi har såpass høye lesertall at det skal mer til enn 35.000 nyhetsbrev-abonnenter for å endre noe radikalt, sier han, og fortsetter:

– Men for enkeltsaker kan det ha veldig mye å si. Det er mer utslag på enkeltsaker enn at det har et veldig tydelige utslag på de totale lesertallene, men noe bidrar det.

Tok grep om nyhetsbrev - fikk kraftig vekst

Det han uansett er klar på er at de må skape nok gravitasjon som avis til at leserne kommer direkte til dem.

Et annet tiltak de har gjort er å variere innholdet, og å ha mer innhold.

Produksjonen har økt med over 22 prosent fra 2022 til 2023, som igjen har økt forsidetrafikken.

– Å øke forsidetrafikken er kanskje det vanskeligste, men også det viktigste for å bli mindre avhengige av teknologigiganter som vi ikke vet om vi kan stole på i fremtiden, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no