Andreas Fosse (innfelt) tror ikke Harald Eia er den første som har brukt AI til å svare på spørsmål fra pressen.
Foto: Privat / Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager / Wikimedia Commons
MENINGER:
Hva når Harald Eia outsourcer sin digitale aktivitet til Harald AI-a?
«Komiker Harald Eia er neppe den første som forsøker å fremstå bedre enn han er i en intervjusituasjon, men metoden gir et frempek på en fremtid jeg er usikker på om vi er klare for.», skriver Andreas Fosse.
Skal man tro på det man ser? Kan man stole på det man hører?
Ja, vil nok de fleste svare, og med noen forbehold vil jeg stort sett si meg enig. Men stadig oftere blir svaret også «nei».
At folk forsøker å lure hverandre, og at noen forsøker å lure mediene er ikke nytt i seg selv. I krigene i Ukraina og på Gaza kjemper sidene om å få fram sitt narrativ, og informasjonskampanjer oversvømmer sosiale medier av bilder og videoer som utgir seg for å bevise noe de ikke gjør. Det kan være bilder tatt i andre sammenhenger, tatt andre steder, men som med lett redigering sender budskapet avsender ønsker å formidle.
Så fyrer algoritmene, og videoene eller bildene går viralt og når millioner. Først da blir de fanget opp av medieorganisasjoner som verifiserer, faktasjekker og «debunker» innholdet. Dette er en utrolig viktig jobb, men allerede har mye skade skjedd.
Faktasjekker Shayan Sardarizadeh, som jobber i BBC med innhold fra Gaza-krigen, sier i et intervju med Reuters Institute at veldig lite av innholdet han jobber med i dag, er AI-generert. Det finnes nok enklere og billigere metoder for å overbevise. Enn så lenge.
Våpenkappløp
I januar 2024 mottar en rekke velgere en telefon fra noen som fremstår som president Joe Biden, der stemmen fraråder dem å stemme ved primærvalget som finner sted påfølgende tirsdag. Bløffen blir raskt avslørt, men hvor mange som har fulgt rådet fra det AI-genererte budskapet, er uvisst.
Utviklingen innen kunstig intelligens går lynraskt. Nesten ukentlig kommer det nye modeller, som representerer virkeligheten langt mer detaljrikt og realistisk enn de forrige. OpenAI er selskapet som har tatt ledelsen innen utviklingen av generative modeller, altså modeller som skaper nytt innhold. De lanserte ChatGPT for halvannet år siden, og bare i år har de allerede sjokkert verden to ganger - først i februar med avdukingen av videogeneringsmodell Sora, som lager veldig realistiske videosnutter, og en måned senere da de viste fram Voice Engine, en modell som skal kunne klone en stemme basert på et kun 15 sekunders treningsklipp.
Våpenkappløpet er i gang. Det blir bare enklere og billigere å skape stadig mer realistisk syntetisk media. Tjenester for å avdekke AI-generert innhold finnes, men de gir kun statistiske vurderinger, og når organisasjonen Witness testet verktøyene, viser det seg stadig at de gir feil resultater.
AI-agenter
Neste uttalte månelanding for AI-selskapene er såkalte agenter, personaliserte modeller som kan utføre tjenester på vegne av deg. Det være å bestille en flytur, fylle opp handlekurven din.
Eller det kan være å svare journalister.
Jeg tviler på at Harald Eia er den første personen som har brukt ChatGPT for å gi svar i et intervju. Han er neppe den første personen som legger litt på eller vinkler svarene sine for å fremstå mer sympatisk enn han er. Eller bare for å få en kjedelig jobb unnagjort. Eller for et stunt.
Å få hjelp til å kna budskapet når man skal uttale seg i mediene, er langt fra nytt. Her har vi PR-byråer og politiske spinndoktorer allerede.
Man kan mene mye om Dagbladets avpublisering av Harald Eia-intervjuet, men Eia har gått god for sitatene han sendte avisen - ChatGPT eller ei, stavekontroll eller ei. Jeg forstår at Dagbladet føler at premissene er brutt, men til syvende og sist er det personen Eia, ikke teknologien bak ChatGPT, som besluttet å sende svarene som sine til Dagbladet, og da bør han stå inne for dem.
Men se for deg en ikke så fjern fremtid der AI-agenter, og ikke personer, leser og responderer på dine meldinger og mailer. Hva når Harald Eia outsourcer sin digitale aktivitet til Harald AI-a. Sistnevnte er trent på hva Harald Eia liker og hvordan han ønsker å fremstå.
Og hva når AI-agenter blir en stadig større del av informasjonsøkosystemet vi er en del av, der vi ikke vet om det er modeller eller mennesker som gir svar, og der statlige og private agenter generer og sprer innhold - tekst, lyd, video - for å oppfylle oppgavene de er satt til å gjøre.
Er vi klare for det?
Dagbladets nyhetsredaktør Mads A. Andersen sier i Medier24 at han i ettertid syns intervjuet med Eia fremstår som merkelig. Etterpåklokskap er enkelt. Skal vi lykkes som medier i fremtiden, trenger vi alle bedre alarmsystemer.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.