Han «lever av» agurknytt. Men personlig vil han vrake uttrykket: – Et skjellsord som brukes for å kritisere mediene

Det er den tiden på året igjen. Tiden mediebransjen kaller «agurktid», og mange saker kalles for «agurknytt». Men hvor kommer egentlig disse uttrykkene fra?

– Uttrykket «agurknyheter» stammer fra ferietiden på 1970-tallet, og er et videreutviklet uttrykk fra «agurktid», som er enda eldre, og som er oversatt til flere europeiske språk, forteller seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims til Medier24.

Ordet finnes blant annet på dansk, slavisk, ungarsk, nederlandsk og polsk. I England kaller de det «silly season».

Et europeisk uttrykk

– Generelt assosieres ordet «agurknyheter» med den tiden på året hvor mediene har få store nyheter å komme med, fordi det er lite som skjer. I norske og danske aviser begynte vi å omtale agurktiden på 1800-tallet. Mest sannsynlig kommer det fra det tyske ordet «Sauregurkenzeit», sier han.

Utgangspunktet for hvorfor vi omtaler det som «agurknytt» er noe uklart.

– Det var nok i sammenheng med dårlige tider. Ikke bare for mediene, men forretningsbransjen generelt, forteller han.

Agurktid i sammenheng med forretninger har imidlertid forsvunnet, og i dag brukes det kun i forbindelse med mediebransjen.

– Kanskje det stod så dårlig til på den tiden av året at man måtte ty til å spise sylteagurk. En annen mulighet er at det var så lite å melde, at selv nyheter om agurk var interessant, sier Ims.

Du vil ikke tro hvor mange utrolige agurknyheter som er ute i pressen. Vi kåret de 10 beste så langt

– Det kalles gladsak

Vaktsjef i VG, og mannen bak Instagram-profilen «BAdesken», Ken André Ottesen, har gjort sosiale medier-karriere ved å vise frem en rekke agurksaker fra mediene på sin konto.

Han har en annen formening om hvor uttrykket kommer fra.

– Ja, i gamledager da det skjedde lite på sommeren, ble sommervikarene sendt ned på torget for å skrive om grønnsaksprisene, deriblant agurkprisene, forteller Ottesen til Medier24.

– Når det er sagt, er «agurknytt» et fryktelig uttrykk som vi må kvitte oss med, legger han til.

Ottesen hevder at «agurknytt» har blitt et skjellsord som brukes til å kritisere mediene.

– Det er merkbart nå på sommeren. Kilder eller politikere som får kjipe spørsmål de ikke greier å svare på spør om vi skal lage agurksak, for å avvæpne situasjonen. Dessuten bruker folk det feil. De kaller det «agurk» når aviser skriver om vanlige hendelser, i vanlige liv. Men det er jo bare fint. Det kalles en gladsak, poengterer han.

Det er historiene om helt vanlige folk som fascinerer Ottesen.

– Det som handler om vanlige folks liv, er det som sier mest om tiden vi lever i, og det hyller jeg. Uten det ville mediene vært nitrist.

Ottesen har i flere år harselert med lokalavissaker fra hele landet på BAdesken-profilen. Kontoen har nå i overkant av 283 000 følgere.

– Jeg har jobbet i media i 28 år nå, og jeg har enda ikke sett en leserundersøkelse hvor underholdning og moro ikke kommer høyt på listen til leserne. Min Instagram-konto er en grei påminner om at dette er stoff som folk synes er morsomt og underholdende. At den har blitt et fenomen, er et signal nok i seg selv, hevder han, og legger til:

– Hvis lokalavisene satser på kjedelige saker for å få mer kredibilitet i redaktørforeningen, tror jeg de tabber seg ut.

Alarm - vi advarer mot sterke agurker! Her er fem utrolige agurknyheter du ikke kan gå glipp av