Morten Andersen (innfelt) er kritisk til PFUs behandling av Erland Bakke-saken.
Morten Andersen (innfelt) er kritisk til PFUs behandling av Erland Bakke-saken.

MENINGER:

PFU skal gi veiledning i presse­etikk, men kjendismanager-saken skaper mest usikkerhet

«Kan opplysninger både være sanne, relevante og unødvendige? Ja, sier PFU og skaper usikkerhet i presseetikken», skriver Morten Andersen.

Publisert Sist oppdatert

Denne kommentaren ble først publisert hos aftenposten.no. Gjengitt med tillatelse.

VG belyste kjendismanager Erland Bakkes virksomhet i en omfattende artikkel i oktober i fjor. Kortversjon: Han har havnet i mange konflikter. Kjendiser og privatpersoner fortalte om trakassering, pengekrav og søksmål fra Bakke.

Artikkelen var knusende for manageren. Han ble fremstilt som en smålig, hevngjerrig og løgnaktig kranglefant.

Etter sakene i VG har Bakke sluttet som manager. I mai ble han dømt til fengsel for dokumentfalsk og uriktig forklaring. Bakke erkjente ikke straffskyld. Han har anket dommen.

Bakke klaget VG inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Behandlingen endte med fellelse for VG. Begrunnelsen var svak og lager en usynlig grense i presseetikken.

PFU gir læring og veiledning

PFU avgjør om norske medier har fulgt de etiske reglene i Vær varsom-plakaten (VVP). Alle saker utvalget behandler, ender med en uttalelse. Uttalelsen er en faglig vurdering av den innklagede journalistikken.

Et viktig formål med uttalelsene er at alle redaksjoner skal kunne lære av dem. PFU skal veilede redaksjonene i tolkningen av VVP. Slik bidrar utvalget til å heve den etiske standarden i pressen.

Dette lykkes PFU for det meste godt med. Uttalelsen etter behandlingen av Bakkes klage på VG er et unntak. Den bidrar med flere spørsmål enn svar. I verste fall kan den svekke vilkårene for maktkritisk journalistikk.

«Svært rammende»

I klagen til PFU hevdet Bakke at VG brøt VVP på 16 punkter. PFU behandlet klagen rett før sommeren. Utvalget var stort sett uenig med Bakke. PFU mente at VG hadde et godt kildegrunnlag. Avisen hadde ikke utelatt sentrale opplysninger eller publisert feil. Bakke hadde i tilstrekkelig grad fått svare for seg. Det var riktig å identifisere ham.

PFU fastslo også at saken omfattet forhold av offentlig interesse. Dette er avgjørende for at pressen kan publisere artikler som er så rammende.

Men så kommer PFU til en vurdering av punkt 4.1 i VVP. Punktet lyder slik: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

PFU skriver: Omfanget og detaljnivået i dette tilfellet var svært rammende, selv om opplysningene har relevans for forholdene som omtales. Publiseringene rammet ikke bare klagers virke som manager, men også hans person og privatliv. PFU konkluderer med at VG burde vist større varsomhet [i artikkelen].

PFUs vurdering var at VG har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.1. Konklusjonen innebærer ikke et rent brudd med god presseskikk. Likevel regnes den som en fellelse. To av utvalgets syv medlemmer ville frikjenne VG og tok dissens.

Relevant, men unødvendig

Uttalelsen må forstås som at det er unødvendige opplysninger i artikkelen. Det er ikke vanskelig å se at PFU kan komme til en slik konklusjon. Omtalen var massiv. Artikkelen var på 35.000 tegn. Problemet er at PFU ikke sier noe om hvilke opplysninger som er unødvendige.

Samtidig sier PFU at opplysningene i artikkelen er relevante. Altså er de både relevante og unødvendige på én gang.

Det er summen av sanne og relevante opplysninger som ifølge PFU fører til en unødig stor belastning. Utvalget peker på både omfang og detaljnivå. Noe må ut for å ta ned belastningen. Hva og hvor mye, kan man bare gjette seg til. Uttalelsen refererer ikke til hva slags detaljer utvalget sikter til.

Hva skal ut?

Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold. Den skal beskytte enkeltpersoner mot overgrep. Da er det også nødvendig å vise hva anklagene bygger på. Ofte er det detaljene i en beretning som kan ettergås journalistisk. De gir materialet troverdighet.

PFU trekker frem VGs kildegrunnlag som godt. De mange eksemplene på konflikter underbygger det store bildet. Eksemplene viser belastningen for dem som har ligget i konflikt med manageren. Historiene deres understreker sakens alvor. Er det noe av dette PFU mener er unødvendig? Eller er det kun omfanget målt i antall tegn som avgjør? Elementer som presentasjon og bildebruk kan bidra til belastningen. Dette er ikke vurdert i uttalelsen.

Stang inn ble til stang ut

Utvalget trekker opp en usynlig grense. Hvor mange sanne og relevante opplysninger kan inngå i en artikkel før det blir for mye? Den usynlige grensen skaper usikkerhet. Usikkerheten kan legge bånd på redaksjonene. Slik er uttalelsen egnet til å svekke vilkårene for kritisk journalistikk.

Forklaringen på den svake begrunnelsen kan ligge møtets dynamikk. PFUs sekretariat lager alltid et utkast til uttalelse. Sekretariatet var også kritisk til omfang og detaljnivå, men innstilte på frifinnelse. Etter en diskusjon kom flertallet i PFU til at de ikke vil følge innstillingen. Likevel ble forslaget til uttalelse i liten grad endret. Flertallet beholdt mye av argumentasjonen, men endret konklusjonen. Stang inn ble til stang ut for VG.

Det skal være rom for tvil og uenighet også i PFU. Her felte utvalget et stort arbeid med kritisk journalistikk. Da bør begrunnelsen være konkret og tydelig. Det var den ikke i dette tilfellet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS