Valgomat-spørsmålet fra NRK skapte kollokvie-stemning i Høyre

(OSLOMET): Under Data-SKUP-konferansen i Oslo ble valgomatene debattert. Hvilken betydning har de under valgene? Hvordan blir velgerne og partiene påvirket av resultatene fra disse valgomatene?

Der møtte nestleder i Høyre, Henrik Asheim, redaksjonell utvikler i VG, Øyvind Engan, prosjektleder i NRK, Håvard Grønli, nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm–Gundersen og forskningsleder Johannes Berg, for å snakke om medienes valgomater.

BAdesKen ut mot riksmediene: – Valgets største skuffelse

VG og NRK presenterte først hvordan de har jobbet med sine valgomater i forbindelse med lokalvalget i år.

Grønli forklarer at det for NRK var utfordrende i noen kommuner å finne lokale spørsmål å stille.

– I Bergen er det ikke noen utfordring å finne nok politiske saker å stille spørsmål om, men for eksempel i Lom går man nesten tom.

– Bruker mye tid 

Han legger til at NRK diskuterte hvor klokt det var å ha med partier med mer ekstreme synspunkter.

– Vi bestemte oss til å ta med de som stiller til valg. Men vi har noen ekstra spørsmål når man har svart som gjør at man passer inn hos Alliansen, hvor vi sjekker om man er en mistillitsvelger, for å bare passe på at resultatet blir riktig. Og hvis du heller mot KrF, vil du for eksempel få spørsmål om religion, sier han.

Asheim forteller at han bruker mye tid på å ta valgomater.

– Jeg skal jo kvalitetssikre de for Høyre, så jeg bruker mye tid på det.

Han legger til at det ofte kommer noen problemstillinger rundt spørsmålene mediene sender til partiene for å sette rette standpunkt.

– I år ble det et problem med spørsmålet «Det finnes bare to kjønn». Der ble det kollokvie–stemning i Høyre. For biologisk finnes det to kjønn, men det finnes flere identiteter. Der måtte vi til slutt sette «litt enig» som svar, sier Asheim.

Han trekker likevel frem at det er bra at det ikke er partiene som skal bestemme spørsmålene.

– Vi har til viss grad en agenda. Og vi ser at de redaksjonene vi snakker med er interessert i å få spørsmålene så riktig som mulig.

VGs valgdekning rammet av tekniske problemer

– Oppfordrer til å søke informasjon

Engan forteller at VG legger mye jobb i å formulere spørsmål og påstander.

– Det kan ikke bli «vi må satse på skole», for det mener alle.

Aftenposten valgte å ha en Oslo–valgomat ved årets valg.

– Vi har et tyngdepunkt i Oslo, derfor er det ikke unaturlig at vi gjør det sånn. Og det har fungert veldig bra, slik valgomatene bruker å gjøre, sier Strøm–Gundersen.

Hun legger til at det å ha en valgomat er et stort ansvar.

– Vi er nøye på å også oppfordre leserne til å søke informasjon andre steder. Valgomaten bør ikke være det eneste stedet du søker kunnskap.

Ville misbrukt valgomatene

Paneldeltakerne ble også spurt om mediehusene bruker funnene fra valgomaten redaksjonelt.

Grønli fortalte at NRK har valgt bevisst å ikke gjøre det.

– Vi kan ikke trekke konlusjoner av det. Og vi vet at mange som er knyttet til partiene som tar dem.

Asheim sier at Høyre ville ha misbrukt det, hvis mediene brukte tallene redaksjonelt.

– Da hadde vi sendt ut til alle våre medlemmer og bedt til de ta valgomaten, sa han til latter fra salen.

Derfor reiser journalister på tur med politikerne

 Flere bruker valgomat

Forskningsleder for forskningsprogrammet Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning, og leder av Stortingsvalgundersøkelsen, Johannes Bergh, presenterte også tall fra valget i 2021.

Tallene viste at flere og flere tar valgomater. Fra 2009 til i 2021, har antallet som har tatt valgomat økt fra 38 prosent til 64 prosent.

For første gang meldte også mer enn halvparten av de spurte at valgomatens resultat hadde stor eller en viss betydning for hva man stemte.

– Så er det nok ikke slik av over halvparten endret mening etter de tok valgomaten, men at det nok også bekreftet det de mente, sier Bergh.

Han viste også til at nesten 80 prosent av de unge velgerne bruker valgomatene.

– Og det kan ha mye å gjøre med at unge førstegangsvelgere må bestemme seg for første gang, og at man ikke har en like klar retning.

Bergh påpekte at valgomater er noe som brukes i flere land.

– Men i andre land er det ofte akademia og idelle organisasjoner som lager valgomatene, mens det i Norge er media.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no