Onsdag offentliggjorde Aftenposten en nyhet av det uvanlige slaget: Mediehuset arrangerer neste sommer fotballkamp mellom Norge og Brasil, 20 år etter den historiske VM-kampen i Marseille.
Kampen ble dekket med omfattende omtale på nett, sosiale medier og i torsdagens papiravis, hvor intet mindre enn 12 sider var viet kampen.
Et av punktene som får mye kritikk, ikke minst internt, var at avisa både på kommentarplass og nyhetsplass legger «billettinfo» inn i redaksjonelle faktabokser.
Og på det punktet tar sjefredaktør Espen Egil Hansen selvkritikk:
- Opplysningen om at det er mulig å kjøpe billett kunne vi med fordel ha lagt inn i en egenannonse, sier han.
- Når det ble slik, så var det fordi denne nyheten ble kjent klokka 12 i går, og så ble det en stor sak over alt. Da ble vi nedringt og tilskrevet om hvor folk får tak i billetter. Disse opplysningene var tenkt å svare på det spørsmålet, svarer Hansen.
Står for omfanget av dekningen
- Aftenposten har satset hardt på eventer, og kaller det for «den tredje publiseringsplattformen». Når dere inviterer til «Panama Papers» eller «A-magasinet live», så kaller dere det journalistikk. Men denne fotballkampen - det er et kommersielt arrangement?
- Det er en fotballkamp. Det er en begivenhet, og vi er arrangør av en gjenforening av disse to lagene i det VM begynner. Og la oss ta en helt klar parallell: NRK arrangerer Melodi Grand Prix, som får massiv dekning før, under og etter, sier han.
Faksimile
Sjefredaktøren holder også fast på at dette er riktig å omtale på nyhetsplass:
- Dette er journalistisk begrunnet. Du kan alltids diskutere om vi skal ha 10 eller 12 sider. Den debatten hadde vi for eksempel for en drøy uke siden, da vi brukte 14 sider på skuespillere som fortalte om seksuell trakassering. I går hadde vi seks sider om en komplisert skatteteknisk sak. 12 eller 14 sider fortrenger noe annet, men jeg har også valgt å redigerer Aftenposten slik at vi gjør klare prioriteringer.
- Men 12 sider?
- Denne kampen var kanskje den viktigste norske idrettsprestasjonen i moderne historie. Det er en av de største fellesopplevelsene vi har hatt i moderne tid. Alle har et forhold til det og en hel nasjon gikk av hengslene - selvsagt var det en stor begivenhet, sier Hansen.
- Det er ingen andre som skriver så mye i dag?
- Nei, men det var oppslag på VG, Dagsrevyen, omtalt på TV 2, med flere. Det var flere enn Aftenposten som syntes det var interessant. Og så tar vi som medier ulike valg. Vi skriver for eksempel ikke så mye om Farmen, noe andre skriver side opp og ned om.
- Men hadde Aftenposten skrevet like mye om dere ikke var arrangør her?
- Det vet jeg ikke. Det vil alltid være et element av at man forteller om arrangementer man skal ha. Klassekampen skriver om julemarkedet sitt, NRK bruker energi på MGP Junior, og det er helt naturlig.
- Litt uvant at Aftenposten gjør det
Aftenposten inviterer til «omkamp». Fra venstre. Arne Scheie, Vidar Riseth, Espen Egil Hansen.Mariam Butt / NTB scanpix
- Hva hadde man tapt på å merke dette som reklame?
- Dette er ikke reklame, det er journalistikk. Så kan vi som nevnt alltid diskutere om artiklene er for lange, om det er for mye video eller for mange sider. Det er en diskusjon vi har hele tiden. Og så tror jeg det er litt uvant at det er Aftenposten som gjør dette. Men vi må utvikle oss, og gjør hele tida innovasjon, også på event og arrangement, sier Espen Egil Hansen.
- I dag snakker «alle» - i hvert fall i vår lille andedam - om presseetikken. Er det synd at det er dette som får oppmerksomheten? Eller er dette bare noe journalister bryr seg om?
- Mitt inntrykk er at nasjonen gleder seg, og at vi pressefolk diskuterer de faglige sidene. Begge deler er bra!
- I morgendagens avis - det blir ikke 12 sider da?
- Jeg vet ikke hva som kommer i morgen. Men det vil overraske meg!
