Redaktør i Haugesunds Avis, Einar Tho, nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen og nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken

Ble latterligjort da de ikke skrev navnet på siktede i Tengs-saken

Sjefredaktør i Haugesunds Avis Einar Tho fortalte om vurderingene, da han diskuterte identifisering med tre andre pressetopper.  

Publisert

Torsdag ble fjorårets saker i Pressens Faglige Utvalg oppsummert, under arrangementet Etikkåret 2023.

Et panel med  diskuterte blant annet vurderingene om identifisering gjort på mannen som tidligere var tiltalt for drapet på Birgitte Tengs.

VG identifiserte mannen da han ble tiltalt, mens Aftenposten og Haugesunds Avis aldri har identifisert mannen.

Ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, Einar Tho forteller at de fulgte hovedregelen i Vær varsom-plakaten om å være varsomme, og begrunner det med at saken var gammel, hadde et svakt bevisbilde, og var stigmatiserende. 

Må stå for vurderingene selv

Så mens Norges største avis gikk ut med navnet, gjorde lokalavisa Haugesunds avis det motsatte

– Det ville være meningsløst om vi som redaktører ikke skulle stå for de vurderingene selv, og henge oss på hva VG vurdert. Og så tror jeg det skaper en refleksjon hos leserne, når de ser at avisene gjør forskjellige valg, sier han og legger til:

– Det blir en refleksjon rundt skyld og pressetikk jeg mener er meningsfull.

Han forteller at de ble latterliggjort i starten, ettersom alle visste navnet.

– Men i etterkant har det vært en god ting for oss. Og så tror jeg folk satte pris på det lokalt. Saken med fetteren har skapt større sår der enn i resten av landet. Og er det noe mange er takknemlig for i dag, er at han aldri ble identifisert.

– Grunn til å være kritisk mot politiet

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen fortalte hvorfor Aftenposten heller aldri identifiserte mannen i femtiårene.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. 

Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. 

Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

– Det handler både om strid om bevisene i to rettsinstanser, og så er det god grunn til å være kritisk til politiet i dette sakskomplekset. Det er feil som er blitt gjort igjennom mange år, og for oss betød det også noe.

Hun påpeker også at Aftenposten har en restriktiv linje når det kommer til identifisering.

VG identifiserte mannen da han ble tiltalt i oktober i 2022. 

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier at VGs grunnprinsipp er at det i de mest alvorlige straffesakene skal være åpenhet, også rundt identitet til de involverte.

– For oss er hovedvurderingen om offentligheten har et berettiget informasjonsbehov. For oss er ikke bevisvurderingen det viktigste, sier hun.

Bakke Håndlykken la til at historikken til saken har noe med saken å gjøre. Hun påpekte også at argumentene kan brukes begge veier.

– Samme med det at det er en alvorlig sak. Det kan være et argument for å identifisere, men det kan også være et argument for å ikke identifisere. Det sier noe om hvor vanskelig dette er, sier hun. 

Mange henvendelser på «Hotline»

Identifisering er det flest tar kontakt med redaktørforeningen om, fortalte seniorrådgiver i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. 

På foreningens «Hotline», har det kommet 550 henvendelser i år, forklarte Jensen. 

Tolv av henvendelsene har vært om selvmordsomtale, det samme med samtidig imøtegåelse. Men for identifisering, har antallet vært 58.

 – Hvordan i alle dager henger dette sammen med det som skjer i PFU? Svaret er at det gjør ikke det.

Han legger til at han kan være arrogant og si at det lave antallet fellelser skylder at så mange har rådført seg med redaktørforeningen.

– Vi håper at det er slik, men det har vi ingen garanti for. Men det jeg kan si er at hvis de som ble felt for samtidig imøtegåelse hadde ringt oss, hadde halvparten unngått å bli felt, for de hadde ikke gjort det de ble felt for. Men det er jo vanskelig når de ikke skjønner at de står i den situasjonen. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS