Simon Aldra mener pressen selv må avgjøre identifisering. Bildet er fra da forsvarer ble intervjuet under Tengs-rettssaken.
Foto: Kent Olsen / Bård Pedersen
MENINGER:
Problematisk om «andre enn PFU» skal passe på vaktbikkja
Pressen må ta debatten om identifiseringen av den nå frikjente mannen fra Karmøy. Men om Ramsland mener at pressen bør tøyles av lovverket, er det flere steg i feil retning, skriver Simon Aldra.
Advokat Einar Sophus Ramsland har et innlegg i Aftenposten om pressens identifisering av mannen fra Karmøy, som nå er frikjent for drapet på Birgitte Tengs.
I likhet med Ramsland stiller jeg spørsmål ved om det var riktig å identifisere ham.
Det eneste tungtveiende argumentet jeg finner for identifisering er å unngå at andre uskyldige skal kobles til saken. Men dette syns jeg ikke veier tungt nok, sett opp mot hvilken påkjenning det er for Karmøy-mannen å bli identifisert. Dette har jeg for øvrig tenkt helt siden han først ble identifisert i oktober 2022.
Sjelden mediene identifiserer
Når han nå er frikjent og anses uskyldig, åpner det åpenbart for spørsmål rundt vurderingene som ble gjort.
Fetteren til Birgitte Tengs ble ikke identifisert da han ble tiltalt, og det tror jeg de fleste i ettertid er enige om at var et veldig riktig valg. Det skal også sies at det hører til sjeldenhetene at norske medier identifiserer tiltalte i straffesaker. Selv når det foreligger en rettskraftig dom, skjer det sjelden, og også i drapssaker er man gjerne tilbakeholden med identifisering.
Den nå frikjente mannen vil måtte leve med konsekvensene av at han ble en av dem som ble identifisert. Ikke minst med tanke på det som er formidlet fra rettssakene om deler av hans mest indre, personlige privatliv.
Dette er en debatt vi i pressen må ta, og som jeg er overbevist om at vi kommer til å ta.
Drar det for langt
Der Ramsland drar det for langt, er når han rimelig tydelig tar til orde for «klarere regler» slik at «andre enn PFU» skal holde styr på «vaktbikkja».
Han spør blant annet «hvilken adgang pressen skal ha til å identifisere siktede og tiltalte i straffesaker – i det minste frem til det foreligger en rettskraftig domfellelse».
Det er utvilsomt viktige spørsmål, men det vil være svært problematisk å bruke lovverket for å begrense pressens redaksjonelle frihet, om det er dette Ramsland mener med det han skriver.
Noen grenser er og skal det være, i den redaksjonelle friheten, men de må være snevre.
Det svært problematisk å sette slike skranker. Ikke fordi det er så aktuelt å identifisere, jeg har identifisert én domfelt i mine år som journalist, og det var en viss skiløper fra Mosvik. Men om man skulle begrense den adgangen gjennom lovverket, ville det være å ta det norske rettsvesenet flere steg i feil retning.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
