Julia Benito kritiserer Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset.
Julia Benito kritiserer Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset.

DEBATT:

Det må være deilig å ha makt som Ingeborg Senneset

«Senneset kritiserer Nordstrand for å misbruke sin makt til å «dure videre». Hva med at Senneset bruker sin mediemakt som klikkfabrikk for seg og Aftenposten?», skriver Julia Benito.

Publisert

Under tittelen «Det må være deilig å gi så blaffen», mener Aftenpostens Ingeborg Senneset at lege Berit Nordstrand «…har gjort det til en forretningsmodell å gi fullstendig blaffen i kritikk og dure videre med smil og halvsannheter.»

A-magasinet fredag: Journalist Ingeborg Senneset omtaler lege Berit Nordstrand som «influenser i legefrakk». Og mener om Nordstrands råd i hennes bok «Omstart 30»: «Det «er en slags eliminasjonsdiett hvor du gjør alt rett på 30 dager». «Du tar bort matvarer som kan gi betennelser i kroppen, og setter inn matvarer som demper betennelser!»

Senneset kritiserer Nordstrand for å misbruke sin makt til å «dure videre». Hva med at Senneset bruker sin mediemakt som klikkfabrikk for seg og Aftenposten?

«Noen influensere har gjort det til en forretningsmodell å gi fullstendig blaffen», skriver hun. Som om hun ikke selv er en influenser med makt? Senneset hevder at hun ikke er ute etter å ta enkeltpersoner, så hva skal vi da kalle dette angrepet? Mitt etterlatte inntrykk at hun har en agenda om å «ta» alt som smaker eller lukter av «alternativ medisin». Og Senneset har mer makt enn lege Berit Nordstrand, for hun har Aftenposten. Jeg forstår ikke Sennesets indignasjon. At Berit Nordstrand anbefaler gjennom 30 dager å fjerne matvarer som kan trigge betennelse, og å tilføre matvarer som kan dempe betennelse. Er det verdt Sennesets penn? Verdt Aftenpostens spalteplass?

Når Senneset mener at Nordstrand «durer videre med smil og halvsannheter», er det med henvisning til at Nordstrand i januar ble felt etter Legeforeningens etiske regler om at «en lege skal bruke vitenskapelige metoder når man kommer med råd, og hvordan man markedsfører.»

Senneset flagger «vitenskap og dokumentasjon» som eneste sannhet. Men mennesker og medisin er mer enn hva vitenskap kan vise. Ingen har bevist bevissthet, tankens kraft, fri vilje, eller hvordan liv oppstår i cellen. Mye av skolemedisinsk behandling mangler vitenskapelig fundament, slik den amerikanske tenketanken PublicCitizen ofte skriver om.

Også lege Anders Danielsen Lie skrev i Aftenposten i 2012: «Store deler av helsebudsjettet går til sammensatte problemer der skjønn er viktigere enn faglige retningslinjer. Det harde vitenskapsidealet er til tider ubrukelig.»

Lege Kaveh Rashidi peker på at mye vondt er gjort i «vitenskapens» navn:

«Fra tid til annen setter jeg meg ned og blar i gamle medisinske tidsskrift. Det er nesten ikke til å tro hvilke absurde og umoralske ting vitenskapen forsvarte, i alle fall sett med dagens øyne. Det får meg til å lure på hva jeg gjør i dag, som fremtidige generasjoner kommer til å se på med avsky.»

Om jeg tolker Senneset rett, mener hun at betennelsesdempende mat vil bli stående som både absurd og umoralsk. Jeg håper at noe annet vil bli stående som absurd og umoralsk: at medisinsk industri mer eller mindre fikk kuppe medisinsk utdannelse, forskning, definisjon og politikk.

Sennesets journalistikk smaker av personlig aktivisme. At Nordstrand har utviklet egen merkevare basert på kunnskap og erfaring bør være greit. Vitenskapelig er medisin et skjørt fag, med metodeproblemer på alle nivåer. Når Nordstrand er så populær, skyldes det ikke bare at hun er sjeldent oppdatert innen forskning. Hun bruker også et større spekter av kunnskap.

Tenk om Senneset brukte mindre tid på å angripe fagfolk med kunnskap om livsstil for helse, og mer på fagfellevurderte studier som påviser sammenheng mellom betennelser og mikrobiomet i tarmen koblet til autoimmune lidelser, overvekt, psykisk helse med mer.Jeg vet ikke hva som er verst: at Senneset skriver som om hun ikke er ikke er oppdatert på denne forskningen, eller at Aftenposten slipper Sennesets agenda til. Jeg leser en emosjonell nidkjærhet i Sennesets journalistikk. Den forundrer meg.

Åpenhet for nye teorier og erfaringer ligger i vitenskapens natur. Hva om Senneset kunne åpnet for at «ernæringsmedisinerne» har kunnskap som befolkningen etterspør? Hva om ulike fagmiljøer bygget bro, i god vitenskapelig ånd? Bare da kan vi løse dagens helseutfordringer.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS