Advokatene Halvard Helle og Severin Slottemo Lyngstad har representert VG for samtlige rettsinstanser i saken.
Hva er prisen for rettmessig bruk av fotografier etter regelen om dagshendinger i åndsverkloven §36 andre ledd? Denne uken har en norsk domstol for første gang tatt stilling til dette spørsmålet.
Borgarting lagmannsretts dom i saken mellom Advokatfirmaet Rogstad og VG klargjør og presiserer hvordan prisen for slike nyhetsbilder skal beregnes.
Dommen kan få stor betydning for norsk nyhetsjournalistikk i årene fremover.
Foto fra nettsider og Facebook
Saken er blitt bredt omtalt i norske medier, men det er likevel greit å gi et kort sammendrag for å gi et bakteppe for sakens spørsmål.
Våren 2020 publiserte VG en rekke reportasjer hvor det ble rettet et kritisk søkelys mot Advokatfirmaet Rogstads virksomhet og skjulte eierstrukturer.
VGs reportasjer bidro blant annet til å avdekke hvordan selskapet i realiteten var styrt av en bedrageridømt mann med nær tilknytning til kriminelle nettverk på Østlandet.
VGs arbeid endte med at Stortinget vedtok krav til hederlig vandel for eiere av advokatfirma i forbindelse med den nye advokatloven.
Reportasjene var blant annet illustrert med portrettfotografier av firmaets advokater, som ble hentet fra firmaets nettsider, og enkelte festbilder hentet fra advokatfirmaets Facebook-side. Det ble også hentet et bilde av den bedrageridømte mannen fra mannens Facebook-profil. Dette siste bildet ble tatt av en nær venn av den bedrageridømte mannen.
Saken skulle få et omfattende rettslig etterspill da advokatfirmaet gikk til søksmål mot VG.
Mente det var brudd på opphavsrett
Advokatfirmaet mente VGs bildebruk krenket firmaets opphavsrett til advokatportrettene. Den bedrageridømte mannens venn gikk også til søksmål for krenkelse av opphavsretten for Facebook- bildet.
VG anførte imidlertid at bruken var innenfor sitatretten i åndsverksloven § 29, alternativt i samsvar med pressens rett til bruk av bilder ved omtale av dagshendelser i åndsverksloven § 36 annet ledd.
Førstnevnte regel gir rett til vederlagsfri bruk uten samtykke, men sistnevnte stiller krav til at avisen betaler «vederlag» i etterkant av publiseringen.
Spørsmålet om forholdet mellom sitatretten og dagshendelses-regelen gikk helt til Høyesterett, som i mai i fjor konkluderte med at bildene ikke var omfattet av sitatretten.
Begrunnelsen for dette var i korte trekk at siden pressen har en særadgang til å bruke opphavsrettsbeskyttede bilder etter regelen om dagshendelser, kan pressen kun gjøre dette mot å betale vederlag for bruken i ettertid. Høyesterett kom til at VGs kritiske og undersøkende journalistikk var i kjernen av pressefriheten, og at reportasjene gjaldt en «dagshendelse» etter § 36 annet ledd.
Høyesteretts dom gjør det klart at norske aviser kan anvende dagshendelsesregelen for å hente bilder fra internett, også der det journalistiske arbeidet har pågått over lengre tid.
Dette gjelder spesielt når man det er tale om kritisk gravejournalistikk. Handlingsrommet er derfor utvidet sammenlignet med de tradisjonelle «current events»-reportasjene.
VG hadde derfor lov til å bruke bildene, men måtte betale for dette. Saken ble derfor sendt tilbake til lagmannsretten for å utmåle hvor mye VG skulle betale.
Her nærmer vi oss sakens praktisk viktige spørsmål.
Må betale, men hvor mye?
For det er ikke så rent sjelden norske aviser bruker fotografier hentet fra firmanettsted for å illustrere nyhetsartikler. Vi vil nesten hevde at det er utviklet en tradisjon for å nettopp bruke denne typen bilder gratis dersom man ikke har egne fotografier, som såkalte «handouts».
Spørsmålet om bruk av bilder fra sosiale medier i journalistisk er også blitt et tilbakevendende tema i lys av at delingskulturen blant privatpersoner på internett blir stadig sterkere.
Ikke sjeldent er slik bruk uproblematisk siden rettighetshavere ikke protesterer i ettertid. Dersom rettighetshaver likevel protesterer, oppstår spørsmålet om hvor mye avisen må betale for bildebruken. Her gir lagmannsrettens dom i Rogstad-saken klare føringer.
Advokatfirmaet krevde til sammen 1 500 000 kroner. Størrelsen på kravet var dels begrunnet i at det gjaldt et stort antall publiseringer av de samme advokatbildene i flere reportasjer.
Det oppstod derfor spørsmål om dagshendelsesregelen ga avisen rett til gjenbruk av de samme bildene, eller om det måtte beregnes engangsvederlag for hver publisering av det enkelte bildet.
Videre var kravets størrelse begrunnet i det måtte betales dobbelt vederlag beregnet med utgangspunkt i Journalistlagets frilanssatser, noe som er i tråd med den alminnelige bildetyveriregelen i åndsverksloven § 81.
Ytringsfrihet versus opphavsrett
VG argumenterte på sin side for at størrelsen på vederlaget måtte utmåles etter bildenes markedsverdi, med andre ord hva pressen under normale omstendigheter ville betale for liknende bilder.
Siden det i saken var tale om bilder som vanligvis deles ut gratis til avisene, hadde bildene i realiteten liten verdi. VG argumenterte videre for at beløpet ikke kunne fastsettes etter den alminnelige bildetyveri-regelen om dobbelt vederlag.
Lagmannsretten var enig i at det ikke var grunnlag for å fastsette vederlaget etter regelen om dobbelt vederlag. Begrunnelsen for dette var at det ikke forelå noen opphavsrettslig krenkelse, siden Høyesterett hadde konstatert at VG hadde lov til å bruke bildene. Det var altså ikke «bildetyveri».
Lagmannsretten var videre enige med VG i at bildenes markedsverdi var avgjørende for utmålingen, eller som lagmannsretten uttrykker det:
«Lagmannsretten legger […] til grunn at åndsverksloven § 36 andre ledd må forstås slik at vederlaget skal fastsettes til det som er en rimelig betaling for bruk av det aktuelle bildet. Ved vurderingen vil markedsprisen for den aktuelle type bilder stå sentralt»
Når det gjaldt spørsmålet om vederlagets størrelse sett opp mot hensynet til pressens rolle i samfunnet, uttrykte lagmannsretten:
«Det må videre tas i betraktning at vederlaget ikke må settes så høyt at dette vil legge begrensninger på ytringsfriheten, og da særlig med tanke på medienes behov for å kunne bruke slike bilder for å utøve sin samfunnskritiske funksjon.»
VG fikk medhold på pris
Lagmannsretten kom til at markedsprisen for bildene i saken var 400 kroner per bilde, i tråd med VGs argumentasjon.
Dette ble begrunnet i at pressen vanligvis får bruke slike portrettfotografier gratis som «handouts». Lagmannsretten la også vekt på at 400 kroner var tilnærmet alminnelig innkjøpspris for VG gjennom sine abonnementsordninger, f.eks. gjennom NTB.
Det var i tillegg et viktig moment at ingen av rettighetshaverne i saken var profesjonelle fotografer. Saken gjaldt primært fotografier hvor de økonomiske rettighetene var overdratt fra fotografen til advokatfirmaet. Journalistlagets frilanssatser, som er ment å gjenspeile fotografens arbeidsinnsats, ga derfor ikke særlig veiledning.
Lagmannsretten kom videre til at 400 kroner også var et rimelig vederlag for Facebook-bildet. Dette ble begrunnet i at det ikke var et annet enn et helt ordinært bilde som ikke var tatt av en profesjonell fotograf.
Lagmannsretten konkluderte også med at 400 kroner per bilde måtte gjelde uavhengig av om bildet hadde blitt publisert i senere artikler.
Det er følgelig ikke grunnlag for å multiplisere opp beløpet med antall ganger bildet er brukt i én eller flere reportasjer. Vi tolker det imidlertid slik at en forutsetning for dette er at reportasjene gjelder samme dagshendelse.
Ingen automatikk i å følge frilanssatsene
Så, for å vende tilbake til spørsmålet vi nokså sjablongmessig stilte i kronikkens tittel – hva er prisen for et bilde?
Dersom lagmannsretten dom blir stående, har vi fått gode avklaringer for å finne et konkret beløp.
For det første er det klart at det vederlag etter dagshendelses-regelen ikke skal vurderes som bildetyveri, slik at det ikke er grunnlag for dobbelt erstatning.
For det andre er det klart at prisen beror på bildets markedsverdi. Dette har særlig betydning når de økonomiske rettighetene til bildet er overdratt fra fotografen til en ny rettighetshaver, eller bildene ikke er tatt av privatpersoner.
Det er derfor ingen automatikk å følge Journalistlagets frilanssatser når rettighetshaveren til fotografiet ikke er profesjonelle fotografer. I vurderingen av markedsverdien vil særlig hva som er avbildet, kvaliteten på bildet og gjengs pris ellers være viktige momenter.
Til sist er det grunn til å merke seg at avisen ikke trenger å betale for hver gang bildet er publisert, så lenge omtalen er innenfor samme dagshendelse. Det gir nok likevel ikke grunn til å bruke samme bilde ved omtale av en annen nyhetssak.
Da må man i så fall enten innhente samtykke eller betale nytt vederlag dersom det er tale om en ny dagshendelse.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, og det må derfor tas et lite forbehold om en eventuell anke.
Enn så lenge kan vi avslutte med å konstatere at lagmannsretten har klart å balansere hensynet til fotografen mot hensynet til det journalistiske arbeidet på en forsvarlig måte, på en måte som vi antar vil være anvendelig for redaksjonene fremover.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
